Vi må utvikle havbruksnaeringen basert på fakta og realisme

Det har den siste tiden vaert flere saker i media som stiller havbruksnaeringen i dårlig lys. Naeringen fremstilles som ute av kontroll og kun styrt av profitt.

Dette er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i etter 25 år i bransjen.

Den norske havbruksnaeringen består av mer enn 100 000 mennesker som arbeider hardt hver eneste dag for å produsere mat på en baerekraftig måte. Det bør ikke herske noen tvil om at vi som jobber i naeringen er klar over at det er behov for mer kunnskap, bedre løsninger og forbedret drift.

Jeg savner likevel at man i debatten ser hele bildet. Det er avgjørende at politikere, myndigheter og media setter seg grundig inn i fakta. Politikk og nye reguleringer må i større grad vurdere realisme og konsekvens av foreslåtte endringer.

En nødvendig naering

Naeringen, forskningsmiljøer og leverandører utvikler stadig bedre løsninger innen drift, avl, vaksiner og ernaering. Flere sykdommer er under kontroll, antibiotika naermest ubrukt, lakselus kontrolleres ikke lenger bare med medisiner og man er naermest uavhengig av fisk til fôr.

Havbruksnaeringen har gjennom de siste 60 årene utviklet seg til å bli den nest største eksportnaeringen i Norge, og kanskje den viktigste naeringen for kysten. Det ble i 2023 produsert 1,5 millioner tonn laks, fire ganger mer enn norsk kjøttproduksjon, til en samlet eksportverdi av 129 milliarder kroner.

Høy fôrutnyttelse, høyt slakteutbytte og svaert lavt energiforbruk gjør produksjon av laks i merder til en av de mest klima- og ressursvennlige dyreproduksjonsformene. Under COP28 ble betydningen av klimavennlig matproduksjon gitt stor oppmerksomhet. 158 land inkludert Norge signerte en erklaering der det pekes på behovet for en økning i akvakulturproduksjon på 75% innen 2040. Norge har altså et ansvar for å øke produksjonen av baerekraftig mat fra havet.

Hva er baerekraftig?

Dødeligheten må reduseres dramatisk hevdes det.

Enhver dyreproduksjon vil dessverre ha en viss dødelighet. Det er dyreeiers ansvar å følge gjeldende lover og regler, og å sikre at produksjonen foregår innenfor etisk forsvarlige rammer.

Ifølge Fiskeridirektoratet har produksjonen av laks de siste 20 år tredoblet seg mens antall tapt fisk har økt vesentlig mindre med en dobling.

Tall fra Riksrevisjonen viser at dødeligheten i sjøfasen for laks var om lag 17% i 2022. Ifølge Animalia er dødeligheten for kylling 3%, lam 9% og slaktegris 14,5%.

Produksjonen av laks foregår under helt andre miljøforhold og tar vesentlig lenger tid enn for landdyr. Mens sjøproduksjonen av laks tar 15 måneder produseres slaktekylling på en måned og slaktegris og lam på 5 måneder. På samme måte som de ulike landdyrene har ulike utfordringer og ulike produksjonsbetingelser, er det forskjell på landdyr og laks.

Likevel må dødeligheten i havbruksnaeringen ned og fiskens velferd forbedres. Det er et ansvar jeg tar personlig og noe vi arbeider med hver dag i Mowi. Det er kun gjennom kontinuerlig forbedring at vi tar naeringen videre, et krav vi setter både til oss selv og andre.

Hva er løsningen?

Bedre smittesikring og mer skånsomme metoder for kontroll med lakselus er de viktigste forbedringsområdene for naeringen.

Mekaniske avlusingsmetoder kan vaere tøffe for fisken. Det er metoder som ikke innebaerer medisinbruk og har null utslipp, men som er mer utfordrende med tanke på fiskevelferd og ikke er like effektive som medisin.

De siste ti årene er det også innført reguleringer som ikke har ivaretatt fiskens velferd. Regelverket sier at fisk ikke skal håndteres unødig og at håndtering skal skje på en skånsom måte. Likevel har naeringen blitt tvunget til større grad av håndtering enn nødvendig gjennom innstramminger på bruk av medisin. Selv om mekaniske avlusingsmetoder blir stadig bedre er det viktig at man også kan bruke godkjente medisiner, som kan vaere bedre for fiskens velferd.

Sjømat Norge har tatt tak i situasjonen rundt spredning av infeksjonssykdommer og utarbeidet en plan for bedre smittesikring. Et løft som gjennom samarbeid mellom myndigheter og naering vil kunne forebygge og bekjempe både eksisterende og nye sykdommer.

Det er helt avgjørende for Norge og kysten at vi klarer å videreutvikle og vokse havbruksnaeringen i årene som kommer, og sikre at vi forblir en ledende aktør i å forsyne verden med klimavennlig og baerekraftig mat. For å få til det må utviklingen skje basert på fakta og realisme, i tett samarbeid mellom naering og forvaltning. Både naeringsutvikling, verdiskapning, fiskevelferd og vern må vurderes integrert. Den norske havbruksnaeringen har absolutt forbedringspotensial, men en regulering basert på tabloide utspill tjener ingen.

Øyvind Oaland, veterinaer og konserndirektør oppdrett Norge i Mowi

❞ Dette er et bilde jeg ikke kjenner meg igjen i etter 25 år i bransjen.