Må be om ekstra bevilgninger etter brøytesprekk
Halvannen måned inn i 2024 er brøytebudsjettene i mange av kommunene for lengst brukt opp som følge av det ekstreme vaeret. Manglende midler kan gå ut over veivedlikeholdet resten av året.
Jeg kan trygt si at vi har sprukket på budsjettet.
– Vi har ikke fått alle fakturaene fra de 19 kontraktørene vi har, men vi vet at vi har brukt mye mer enn det som var budsjettert på brøyting og strøing av de kommunale veiene. I 2023 gikk vi 2,4 millioner kroner i minus på vintervedlikeholdet av veiene. I år er det satt av 3,5 millioner kroner til brøyting og 500.000 kroner til strøing. Vi vil få en oppsummering når rapporten for første tertial legges fram, sier virksomhetsleder for teknisk drift i Kvinesdal kommune, Geir Netland.
Budsjettsprekk
Ekstremvaeret fra nyttårshelgen med store snømengder og sterk vind som førte til at mange tusen mennesker mistet strømforsyningen, med påfølgende smelting og isgang i vassdragene, har taeret meget hardt på de kommunale brøyte- og vintervedlikeholdsbudsjettene.
En ringerunde Lister24 har foretatt til flere kommuner viser at midlene som var satt av på brøytebudsjettene for innevaerende år er stort sett brukt opp, og at de tekniske tjenestene trolig må be politikerne om ekstra bevilgninger for å kunne ha i beredskap for månedene november og desember.
– Vi har ikke hele oversikten over hvor mye som ble brukt i januar, men jeg kan trygt si at vi har sprukket på budsjettet, sier enhetsleder teknisk drift i Farsund kommune, Roy Quale.
Budsjettoverskridelses bekreftes også av virksomhetsleder for plan og drift i Haegebostad kommune, Ståle Olsen.
– Kostnadene på brøyting og vintervedlikehold er i hvert fall doblet i forhold til et normalår. Vi har ikke hatt så mye snø over så lang tid som vi har hatt denne vinteren, og det kveler oss, mener han.
Roy Quale, enhetsleder teknisk drift, Farsund kommune
Trenger tilleggsbevilgning
Etter flere år med moderat til lite snøfall i lavlandet, har denne vinteren vaert en av de mest snørike på flere tiår.
Det som har saerpreget vaeret denne vinteren er at det har kommet mye nedbør på kort tid. Først i form av snø fram til siste del av januar da snøen og kuldegrader ble erstattet av regn og varmegrader, før det igjen snudde i forrige uke.
– V i har ikke full oversikt, men vi har brukt mellom 600.000 og 700.000 kroner i januar. En ting var de ekstreme nedbørsmengdene i form av snø som kom i begynnelsen av januar, men vaeromslaget til mildvaer med isløsningen i elva skapte store utgifter. Skadene på hengebroen over Lygna er en forsikringssak, men vi har et brøytebudsjett for hele året i Lyngdal på 3,5 millioner kroner. Skal vi ha noen midler igjen til høsten, antar jeg at vi må søke om en tilleggsbevilgning. I fjor høst ga kommunestyret en tilleggsbevilgning på halvannen million kroner. Dette beløpet er ikke lagt inn i budsjettene for 2024,
sier virksomhetsleder tekniske tjenester i Lyngdal kommune, Svein Jarle Haugland.
Statsforvalteren bekymret
Tirsdag holdt Statsforvalteren i Agder et møte med flere kommuner i landsdelen. Til Faedrelandsvennen sier statsforvalter Gina Lund at hun er bekymret for hvordan kystkommunene i Agder skal håndtere de store ekstrakostnadene snøkaoset i begynnelsen av januar påførte landsdelen.
Kommunene signaliserte til Statsforvalteren at de trenger bistand for å kunne håndtere ekstrautgiftene ekstremvaeret har påført kommunene. Kommunene Lyngdal i vest til Risør i øst, samt Froland og Vennesla, går sammen og vil be nasjonale myndigheter om bistand.
– Jeg og økonomisjefen deltok på møtet tirsdag, og vi er i dialog med Statsforvalteren om vi kan komme med i de ordningene som kommunene lenger øst i Agder ønsker å kunne ta i bruk. Statsforvalteren har en lokal pott på 2,5 millioner kroner som kan fordeles ut til kommunene, men det blir en dråpe i havet i forhold til behovet. En annen mulighet er å søke om å få utbetalt inntil 250 kroner per innbygger til dekning av de ekstraordinaere utgiftene for hele januar, sier Haugland.