Krafttak for Forsvaret
IAt midlene settes inn slik at den reelle forsvarsevnen styrkes, må i dagens situasjon vaere en selvfølge
den kommende langtidsplanen for Forsvaret skal det tas større grep og bevilges mer penger enn noen gang etter andre verdenskrig. Det varslet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under sikkerhetskonferansen i München sist helg – en uke før toårsdagen for Russlands fullskala angrep på Ukraina. For situasjonen er at det norske forsvaret preges av store etterslep og alvorlige mangler, mens Ukraina vil trenge økt militaer bistand fremover. Trusselbildet er langt mørkere enn slik det fortonet seg for få år siden. Og russernes brutale felttog i nabolandet er langt fra den eneste grunnen til at verden er blitt et farligere sted.
Etter flere sviende tilbakeslag i disse to årene, og tross enorme tap av soldater, er Putins strategi trolig å holde krigen gående på relativt lavbluss i årevis, med håp om utmattelse og splittelse i Vesten. Blant Ukrainas venner ymtes det om forsøk på forhandlinger. Men det eventuelle forhandlingstemaet vil neppe vaere mer enn en form for våpenhvile. Putins langsiktige visjon om å gjenopprette det storrussiske riket lar seg ikke forhandle bort. Ei heller hans paranoide propagandaforestillinger om russernes tapre forsvar mot et krigersk Vesten i moralsk forfall.
Et militaert angrep mot Norge er lite sannsynlig i overskuelig fremtid. Mer utsatt er de baltiske landene - og andre deler av det Putin anser som tapte deler av storriket - når Russland får bygd opp kapasiteter til mer enn
Ukraina. Og en opptrappet hybridkrig mot Vesten stiller økende krav til vår egen forsvarsberedskap. Det sies ofte, og kan gjerne gjentas ved toårsmarkeringen 24. februar: Ukrainas forsvarskamp og Norges beredskap er to sider av samme sak.
Bevilgningene til Forsvaret må raskest mulig opp på det vedtatte målet om 2 prosent av bruttonasjonalproduktet. Trolig bør listen legges enda høyere i den nye langtidsplanen, uavhengig av utsiktene til valgseier for en løs kanon hos vår fremste allierte. Men viktigst er og blir måten pengene brukes på. At midlene settes inn slik at den reelle forsvarsevnen styrkes, må i dagens situasjon vaere en selvfølge. Mest mulig forsvar per krone. Likeså at alle ansvarlige krefter i Stortinget medvirker til et politisk baerekraftig forlik bak langtidsplanen.