– Ønsker å spre budskapet om at det er lov å si nei

Russen i Farsund fikk onsdag høre historien om Jens (21) som forvillet seg borti rusen, og til slutt tapte livet til ufrivillig overdose.

Både russen og elevene i første og andre klasse ved Eilert Sundt videregående skole i Farsund fikk høre Gyril Lunde Tusvik fortelle om hvordan sønnen Jens begynte å prøve hasj, hvorpå det eskalerte til andre rusmidler, og til slutt førte ham ut av kontroll.

Innen han selv innså det faktum at han trengte hjelp, døde han av en overdose fire dager før første time med ruskonsulenten.

Det var russen selv som tok initiativ til foredraget.

Sprer budskapet

Det er ikke første gangen russen har satt fokus på det rusforebyggende. Det gjorde de også i fjor, ifølge russepresident Emma Grindheim (19), som beretter om god respons.

– Vi så at folk tok det til seg og begynte å tenke over konsekvenser og hva som faktisk kan skje. Ikke bare overfor seg selv, men med å tanke på hva man kan gjøre for å hjelpe andre. Men det var ikke alle som fikk det med seg i fjor, derfor ønsket vi å vise det fram til alle og oppfriske minnene. Vi ønsker å spre budskapet om at det er lov å si nei, sier Grindheim.

Hun tror at fokuset på det, og prat om at det er lov å si nei, gjør det lettere for folk rundt å faktisk si «nei».

Russens visepresident, Tea Frøyland, legger til at rektoren deres, Espen Berglund, har vaert veldig aktiv på å laere ungdommen på forhånd å si nettopp det.

Utbredt

Seg imellom har de inntrykk av at ungdommene som benytter seg av rusmidler gjør det i det skjulte, i motsetning til i storbyer som Oslo.

– Vi har sett på tallene at i forhold til hvor liten plass det er her i Farsund, er det mange som har brukt rus. Det er et for stort tall i forhold til innbyggerne, sier Grindheim.

Martha Rosfjord (19) synes det traff godt med foredraget.

– Det treffer så godt siden han var så ung og på vår alder, sier hun.

Gyril Lunde Tusvik har delt sin opplevelse med et håp om at det kan hjelpe andre.

– Jeg får mange tilbakemeldinger om at det gjør inntrykk, men det koster mye å gjøre det. Det er forferdelig vondt å stå og fortelle den historien. Men jeg opplever likevel at det er viktig. For ungdom er det viktig at vi tør å prate om det temaet. At vi laerer mer om det for å ta gode valg, sier hun.

Selv har hun erfart at dersom ungdommen først har bestemt seg for å teste ut rusmidler, så mener de å vite best selv.

– Jeg håper fortellingen om Jens kan gjøre noe med alle de andre som velger å ikke ruse seg også, og som kan vaere tydeligere på det å si nei. At de tør å si fra hvis det er noen de er redde for, og at de skjønner at det handler

om å bry seg og ikke «snitche», legger hun til.

Snitching

På spørsmål om hvordan de opplever «snitching» blant sine jevnaldrede, medgir Frøya S. Ringdal (18) at det er en kultur for at guttegjenger ikke skal «snitche» på hverandre. Hun betegner det som forferdelig, når man ser hvilke konsekvenser det kan ha.

– Det gir en dårlig følelse når man tenker på at det kan skje med folk rundt oss. Å høre at

det fort kan skje med folk man ikke skulle trodd, gjør inntrykk. I den gjengen vi er i er vi tydelige på at man sier fra om at det er dumt, hvis det skulle skje at noen hadde testet ut slikt. Samtidig vet vi at det er gjenger hvor man girer hverandre opp. Det dummeste man kan gjøre er å ikke si ifra når det går så langt, sier 18-åringen.

Hun mener det er viktig med slikt foredrag som synliggjør det bedre enn statistikk og nettsøk.

– Nå er ikke vi i miljøet hvor vennene våre prøver, men det er viktig å høre folk fortelle reelle historier. Jeg tror mange leser om tematikken, men glemmer litt realiteten og hvor fort det kan skje. Så jeg tenker det er viktig med slike opplegg, sier Frøya. Hun legger til:

– Det er vondt å se bildene av hvordan han hadde et helt vanlig liv, kjaereste og alt. Det var vanskelig å holde seg.

FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG Denne trioen mener praten og fokuset gir effekt blant ungdommene. Det å forberede seg på å si nei til rusmidler før man havner i en slik situasjon, kan bidra til at faerre takker ja, mener Emma Grindheim (fra venstre), Martha Rosfjord og Tea Frøyland.

FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG Jens Lunde Tusvik kom fra en stor familie som var glad i ham. Etter dødsfallet ble prosjektet «Rocket-man» startet, med ønske om å forebygge at unge mennesker havner utenfor, får vanskeligheter med rus eller på annen måte får en vanskelig ungdomstid.

FOTO: MALENE SØRENSEN LUNDBERG Gyril Lunde Tusvik forteller at det gjør forferdelig vondt å fortelle historien om sønnen, men opplever det viktig å vise ungdom at man skal tørre å snakke om tematikken og ta gode valg.