Mesternes mester
I år regner jeg med at seertallene for «Mesternes mester» er ekstra høye i vår region. Det er alltid kjekt å se kjente og kjaere steder på TV. Og Tv-bildene viser oss da også at det er et utrolig flott landskap som omgir oss.
Gjensynet med både gamle og nyere idrettsstjerner er også fornøyelig. Når vi ser den innsatsen de legger for dagen i hver eneste konkurranse, er det forståelig at de har nådd langt innenfor sin idrett. Men selv om alle legger med en formidabel innsats, er det til slutt bare en som står igjen som «Mesternes mester».
Det er mange mennesker som på ulike områder kan imponere oss, og som vi setter opp som idealer vi selv ønsker å strekke oss etter. Dessverre skjer det ikke så sjelden at det viser seg at de vi ser opp til også har sider som ikke er så positive, og at de gjør ting som skuffer oss. De er bare mennesker.
I Hebreerbrevet (4, 15-16) kan vi lese om Jesus: «..vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.» Jesus er i sannhet mesternes mester. Men ikke en mester som hever seg over oss. Han ble menneske og delte våre kår. Han skjønner derfor hvordan vi har det, både når vi opplever gode tider og når vi strever og har tunge dager. Og Han ønsker ingenting heller enn at vi skal komme til Han og bli møtt av den barmhjertighet og nåde som vi ikke finner noe annet sted.