Kulturarven må bevares
«Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller.» Salig Grundtvig hadde utvilsomt den åndelige dimensjonen i tankene med sin salmestrofe fra 1837. Med det rent bygningsmessige stiller saken seg annerledes, like utvilsomt. Mangelfullt vedlikehold er et utbredt problem og ofte ubehagelig synlig rundt om i kirke-norge. Det florerer med tilstandsrapporter om regelrett forfall. Men omsider ser det ut til at forfallsproblemet tas på alvor. Regjeringen har en plan, med overskriften «bevaringsstrategi». Programmet omfatter tre kategorier kirkebygg etter hvilken periode de er oppført i, henholdsvis middelalderen, tidsrommet 1537 til 1850 og årene deretter.
Ethvert kirkebygg er et landemerke og en del av kulturarven.
I utgangspunktet vil alle fredede og listeførte kirker komme med i ordningen, i sum naermere ett tusen bygninger fra landsende til landsende. Og den økonomiske potten som skal fordeles, summerer seg til 10 milliarder kroner over de neste 20-30 årene, eller 500 millioner årlig. Inndekningen kommer i form av et spleiselag mellom statsbudsjettet og utbytte fra den kirkelige eiendomsforvalteren Opplysningsvesenets fond. En historisk satsing og et historisk samarbeid, sa barne- og familieminister med ansvar for kirkesaker, Kjersti Toppe (Sp) da planen ble fremlagt.
Kirkebyggene står som et synlig tegn på kristendommens historiske stilling, som en pilar i vår kultur og vårt land gjennom tusen år - uansett hvordan hver og en av oss forholder seg til det som forkynnes innenfor kirkeveggene. Og som riksantikvar Hanna Geiran poengterer: Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger, derfor er kirkene så viktige for oss. På NRK beskriver hun den nye bevaringsstrategien som «det største løftet som noen gang har skjedd for kulturminner i Norge».
Like stor er begeistringen hos Fortidsminneforeningen, som i årevis har arbeidet for en slik plan. Foreningen peker også på den gamle håndverks- og materialkompetansen som har fått kirkebygg til å stå stødig gjennom århundrene, kompetanse som må sikres og tas med videre. Så kan det gjerne tilføyes at bevaringsplanen og spleiselaget ikke er ment å svekke det generelle vedlikeholdsansvaret som ligger hos soknet og kommunen. Ethvert kirkebygg er et landemerke og en del av kulturarven.