– Dere skal bli gode forbilder for
Tirsdag kveld samlet 13 ungdommer seg i Lyngdal for å vaere med på Ungdomsprosjektet til Nullvisjonen Agder.
Ungdomsprosjektet til Nullvisjonen Agder går ut på at deltakerne skal tilegne seg kunnskap og bevissthet innen trafikksikkerhet gjennom ulike teoretiske og praktiske samlinger gjennom prosjektperioden fra februar/ mars til juni.
Målet for prosjektet er at ungdommene sitter igjen med økt kunnskap og positive holdninger til trafikksikkerhet. Prosjektet er for unge voksne mellom 18 og 24 år i Agder som har sertifikat klasse B.
For å bli med må ungdommene signere en samarbeidsavtale med Nullvisjonen Agder og rette seg etter denne. Samarbeidsavtalen går blant annet ut på at de selv må vise god adferd når de kjører bil, og ikke utsette seg selv eller andre for fare i trafikken, i den perioden hvor prosjektet foregår. Dette beskriver de selv på sin egen nettside.
Klarer ungdommene seg greit gjennom prosjektperioden tildeles det premie. Premien er enten en dags banekjøring i Rudskogen eller reparasjon av egen bil for 5.000 kroner.
Gode sjåfører
– Visjonen vår er null drepte og null hardt skadde i trafikken. Dette jobber vi med hver dag inn mot befolkningen. Visjonen går jo ut på at dere, gjennom dette prosjektet, ikke skal bli hardt skadd eller drept i trafikken. Målet er og at dere skal bli gode forbilder for andre som kjører bil.
Dere kan vaere med å påvirke vennene deres til å bli bedre sjåfører, innleder Ronni Ellefsen, regionleder i Lister ved Nullvisjonen Agder.
Han prater til engasjerte ungdommer som har meldt seg på kurset, og har også med seg regionleder i Lindesnes, Bjørn Ivar Birkeland.
– Vi har jobbet som utrykningspersonell. Dette tror vi er en fordel i prosjektet. Vi har kunnskap og har vaert på veien og sett trafikkulykker. Vi ønsker ikke at dere, eller noen naer oss, skal havne der, forteller Birkeland.
Den første kursdagen for Lister-regionen var teoretisk. Her fikk ungdommene blant annet høre mye av det man laerer hos trafikkskolen. Nemlig: Hvordan tiltre trygt i trafikken.
Det ble vist både videoer, bilder og statistikk for å undervise deltakerne. Flere temaer skapte engasjement, og man kunne merke stor konsentrasjon blant dem.
– Nullvisjonen er en svensk oppfinnelse. Statens vegvesen tok det inn til Lillehammer, men da var fokuset «fysiske tiltak». Da gjaldt det vei. Hvordan man kunne forbedre veiene for å unngå ulykker. Så var det en i gamle Vest-agder og Statens Vegvesen i Agder som virkelig falt for Nullvisjon. Fysiske tiltak som det i Lillehammer varte i to-tre år, og det var jo veldig kostbart. Da tenkte de at for å gjøre det overkommelig økonomisk, kunne man dreie det den veien hvor det faktisk er flest årsaker til trafikkulykker, nemlig holdninger, forteller Birkeland.
Det var syv mennesker som omkom i trafikkulykker i Agder i 2023. Det mener de er syv for mange.
Havnet selv i ulykke
Daniel Sola Tysland er en av deltakerne i ungdomsprosjektet. 21-åringen er fra Vennesla, og er derfor normalt med på samlingene til Kristiansand-regionen. På grunn av personlige årsaker, måtte han bli med på denne samlingskvelden til Lister-regionen.
21 åringen beskriver seg selv som en førstehjelps-nørd og jobber til vanlig som industrimekaniker, og studerer ambulansefag på siden.
– Jeg driver og laerer meg førstehjelp og er aktiv i Røde-kors, hvor jeg er med i beredskapsambulansen. Jeg har alltid tenkt at redning og førstehjelp er svaert gøy. Jeg har og vaert på en del foredrag til Tom Erik Dønnestad (regionlederen i Nullvisjonen Agder, avdeling Kristiansand) men jeg har alltid kranglet med han og sagt at «det er ikke farlig og sladde litt», innleder Tysland.
Han forteller at han alltid har vaert en «adrenalinjunkie» og at han har kjørt som en «idiot» siden han var liten. Både på to og fire hjul.
– Jeg hadde aldri noen sper
re. Det skjedde jo aldri noe galt, sier han.
Da han fikk førerkortet husker han at sikkerhet ikke var så nøye. Spesielt bruk av bilbelte.
– Jeg var på et foredrag med Nullvisjonen gjennom Røde Kors i 2021. Da laert vi hvor viktig bruk av bilbelte er. Spesielt om man havner i en ulykke. Det gjorde at jeg ble ganske nøye på bruken etter det, sier han.
Uken etter foredraget opplevde han å selv vaere involvert i en trafikkulykke i naerheten av hjembyen sin.
– Jeg kjørte veldig fort. Det var glatt på veien, og jeg sklei utfor. Jeg krasjet i et nokså lite tre, men bilen så ikke ut etter ulykken. Da hadde jeg også med meg to passasjerer i bilen. Vi ble sendt i hver vår ambulanse, sier han.
Han oppsummerer med at det gikk fint med alle som var involvert, men selv fikk han «støkken» etter ulykken.
– Fem minutter før vi krasjet så jeg at ingen av passasjerene i bilen hadde belte på. Jeg ba dem ta på beltet og minutter senere krasjer jeg. På bakgrunn av dette vet jeg at disse kursene funker. Man blir engasjert. Kurslederne er flinke til å prate med ungdommer. De setter det veldig på spissen, men det vekker jo følelser hos oss også. De fleste kjenner noen som har krasjet før. Dessverre, sier han.
Gjentakende informasjon
– Akkurat det vi gikk gjennom i dag har jeg gått gjennom mange ganger før. Men det blir spennende fremover i prosjektet, sier han spent.
Han opplever prosjektet som laererikt, selv om teorien bak er informasjon han tidligere har fått gjennom kurs og opplaering.
– Underveis i foredraget i kveld kjente jeg at det stakk litt i magen da vi så videoer fra andre trafikkulykker.
Drømmen hans er å jobbe i ambulansen. Dette er hvorfor han er med i ungdomsprosjektet.
– Premien vi får, dersom vi fyller kravene til prosjektet, er jo en veldig bra premie. Jeg mener at hele prosjektet er en utrolig bra måte å engasjere ungdommer på til å oppføre seg fint i trafikken, samtidig som man laerer og får mer kunnskap om trafikksikkerhet. Men jeg ønsker å bli god i trafikken selv, fordi jeg selv har opplevd hvor fort det kan gå galt.
– Mer visuelt
– Det er mange andre ideelle organisasjoner som også holder lignende foredrag. Trygg trafikk eller NAF for å nevne noen. Men ingen har fire dedikerte ansatte som vi har i Agder. Sånn sett er det jo unikt. Vi har fire personer i 100 prosent stilling, som er finansiert gjennom fylkeskommunen, hvor vi er ansatt i hver vår kommune. Vi jobber med forebygging av trafikkulykker på heltid, forteller tidligere politibetjent, Ronni Ellefsen, som nå er regionleder for prosjektet i Lister.
Prosjektlederen for Lindesnes har selv vaert en del av Nullvisjonen Agder siden 2005.
– Jeg har pratet med noen som har fortalt at kurset fremdeles er noe de husker og tenker på når de ferdes i trafikken. De første som var med var for 14 år siden. De husker enda samlingene og hvor gøy det var i Rudskogen, forteller Birkeland.
– Dette er jo mye gjentakende informasjon. Hvorfor skiller dette prosjektet seg ut?
– Det som noen av ungdommene har sagt er at Nullvisjonen er mer visuelt. Statens vegvesen og politiet har kanskje ikke den «fargerike» presentasjonen med hvor viktig budskapet er. Mange bruker mye tekst. Vi fokuserer mer på visuell, men samtidig teoretisk laering, sier han.
Han mener at deltakerne selv skal kjenne på ansvarsfølelsen. De skal ikke få alt servert i hendene. Det at de kjenner på ansvar tror han hjelper.
– De kjenner det mer på kroppen med vårt opplegg. Vi har brukt mange sannhetsvitner for å få effekten på at det skal gå på følelsen til publikum. Vi skal ikke skremme noen, men å spille på følelsen til folk tenker jeg er greit for da får en kanskje et innblikk i hvordan livene til personer kan gå, dersom man for eksempel skulle vaere så uheldig å utsette andre mennesker for en trafikkulykke.