Å holde fast på det viktigste
Er du en av dem som i det siste har kasta deg på faste-bølgen? Kanskje 18 timers faste i døgnet med bare lunsj og middag på menyen? Eller hva med å prøve å vaere «fleksetarianer» ved å kutte ut kjøtt i en periode? Alternativ kanskje «en hvit måned» uten alkohol?
Velkommen etter! For da står du i en lang tradisjon som har blitt praktisert i de fleste religioner i hundrevis av år. Og nå i de 40 dagene før påske, markerer kirka fastetiden.
Motivasjonen for å faste er forskjellig: Å bli slankere, å gi seg selv en utfordring, å leve sunnere, å søke Gud. Alt handler om å søke det som er rett, sant og godt for oss mennesker.
I kirkelig sammenheng her i vårt hjørne av verden har faste lenge mer handla om en mental eller åndelig innstilling. Faste er en forberedelsestid, en tid vi bruker på å stille oss inn på påskens hendelser - der Jesus lider, dør og står opp igjen. Det er også en tid for å stille oss sjøl kritiske spørsmål.
Sjøl spør jeg meg om dette: Kan vi i fastetida også gjøre noe i solidaritet med de som lider i verden i dag? Og for meg blir Jesus her et forbilde. Han som uskyldig gikk gjennom store lidelser for sannhetens skyld, og som kan lide med mennesker som i dag er ofre for undertrykkelse, krig og urett.
Slik er Gud en medlidende gud, som lider med barna som blir granat-føde. Sjøl kan vi nå i fastetida, når krigen raser på Gaza og i Ukraina, vise medlidenhet ved å støtte de som driver med nødhjelp og som arbeider for forsoning. Det er å ta fastetida på alvor.
Jeg spør meg også: Hvordan kan jeg nedskalere mitt forbruk og kutte ut luksus, sløseri og fråtsing? Det burde vi vel i rettferdighetens navn gjøres hele året om verden skal gå i balanse?
Men mest av alt tror jeg vi holder fastetida hellig, ved å holde fast på det viktigste i livet, det som ikke kan kjøpes for penger:
– Våre relasjoner, at vi bygger fellesskap i stedet for å bygge opp murer.
– At vi holder fast på våre idealer, på vår tro, på vårt håp og på vår nestekjaerlighet.
– At vi holder fast på at det ikke er likegyldig hvordan vi lever, men at våre liv kan vaere med å fremme rettferdighet.
– Og at vi lever slik at jorda blir et levelig sted også for kommende generasjoner.
For salige er de ydmyke, sa Jesus, de skal arve jorda!