– Disse elevene er det vårt ans Var å hjelpe
I en orientering til utvalg for barn og oppvekst onsdag, fortalte virksomhetsleder for skolene i Lyngdal, Ingrid Alden, om hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som er ønskelig å iverksette på ungdomsskolen i Lyngdal.
Det har den siste tiden blitt skrevet flere saker om alvoret som foregår på Lyngdal ungdomsskole, hvor ledelsen daglig må håndtere uønskede episoder av en mindre gruppe elever. Dette har blant annet dreiet seg om vold, trusler og stygt språkbruk.
Under møtet for utvalget opplyste Alden om hvilke tiltak de til nå har iverksatt.
– Jeg vil først og fremst understreke at denne situasjonen er ikke for å si noe om en liten gruppe elever. Tilsvarende situasjoner kan skje flere skoler, og vi må vaere forsiktig med å tenke på at det er «de» elevene det er noe galt med, innleder Alden. Hun fortsetter:
– Disse elevene er det vårt ansvar å hjelpe. Oss voksne. Foreldre, laerere og andre ansvarlige på skolen, politikere og oss i administrasjonen. Det er viktig å si at denne situasjonen påvirker de andre elevene. Noe som kan gjøre det utrygt for elever og vanskelig for de ansatte å håndtere.
Lite plass
Hun forteller at det er korte og langsiktige tiltak for elevene ved ungdomsskolen. Hun spesifiserer at de hele tiden jobber med tiltak. Noen over lenger tid, og noen som må fås inn raskt.
– Vi har og et budsjett å forholde oss til. Det er 150.000 kroner som går på utbedring av plassbehov som vi holder på å jobbe med. Det er og vedtatt at vi får 300.000 kroner til tiltak i undervisningen. Vi ønsker selvsagt å bruke disse midlene så godt vi kan, sier hun.
Alden understreker at skolen per i dag generelt har for lite plass, og at skolen derfor trenger utvidet plass for å ha en forsvarlig opplaering. Hun nevner noen av tiltakene som kan bli gjort for å få bedre plass i klasserommene.
– Det er generelt for lite plass på skolen. Det er mange elever samlet i et klasserom, hvor det også står plassert tøy, bagger og sekker. Dette gjør at det blir trangt, opplyser hun.
Oppleves utrygt
Dette spørsmålet stilte lederen i utvalg for barn og oppvekst i Lyngdal kommune, Bjørn Arild Naglestad til virksomhetslederen under orienteringen.
– Jeg synes at når noen opplever det som utrygt er det alvorlig. Jeg tror det ikke er annerledes enn det er på flere ungdomsskoler. Jeg tror det er flere som kan oppleve lignende. Det er derfor vi tar tak. Vi vil gjøre noe med det så fort som mulig, svarer Alden.
Etter uttalelsen til Alden var det åpent for å stille spørsmål.
Vi slipper ikke saken og kommer til å jobbe videre med dette.
Bjørn Arild Naglestad, lederen i utvalg for barn og oppvekst i Lyngdal kommune.
Dette var det flere som valgte å benytte seg av.
– Elever gruer seg til å gå på skolen, og foreldre er redde. Hva gjør dere når barn på skolen opplever frykt for den? spør Naglestad.
– Vi ser at tiltaket med å sette inn ekstra ressurser i klassen fungerer. Vi jobber og kontinuerlig med god skolekultur. Det vi også må gjøre nå er jo å evaluere og se hvilke andre tiltak vi må gjøre. Det er viktig at elevene får si hva som skal til for at det blir bedre for klassen. Laerere, assistenter, fagledere, foreldre og FAU må også ha en medvirkning. Kultur handler jo om det som faktisk skjer. Det er viktig å inkludere alle i en slik situasjon med hvilke tiltak vi kan iverksette, sier Alden.
– Kulturendring er krevende og forsterket ledelse vil kunne styrke muligheten for å få til endring, fortsetter hun.
Naglestad mener at skolen blant annet har mulighet til å bruke virkemidler som å endre på klassesammensetningene.
– Bruker dere alle verktøy for at dette skal gi effekt? Hva med tiltak som utvisning og andre verktøy? Det må skje noe konkret fort. Vi kan ikke forholde oss til langsiktige planer når man er redd for å gå på skolen, presiserer han.
– Vi har diskutert og konkluderer med å endre på klassene er ikke det første vi gjør nå. Sli
ke tiltak som du nevner brukes i all nødvendighet. Vi har hatt politianmeldelser for eksempel, opplyser Alden.
Snu-operasjonen
Lister24 har i en tidligere sak opplyst om tiltak som skolen har iverksatt per 6. mars.
– Vi har også nå igangsatt Snu-operasjonen i en klasse. Vi må prøve å endre klassemiljøet for å få noe som funker for alle. Snu-operasjonen handler om å ramme inn elevene. Man skal vaere vennlig, men ha bestemte regler. Alle elever og foreldre får beskjed om hva som skjer dersom man ikke forholder seg til reglene som gjelder. Det skal vaere tydelige krav, men man skal vaere støttende i denne prosessen. Ingen endring skjer uten at alle endres noe. Alle elever, foreldre, med-foreldre og laerere, sier Alden.
Hun opplyser om at målet er at laeringsmiljøet skal bli bedre for elevene.
– Per nå har jeg hørt at noe har blitt bedre, men som regel må det flere tiltak til samtidig for at vi skal klare å snu det tilstrekkelig, sier hun.
Hun informerer om at planen videre er foreldremøter og tett oppfølging fra skolen på den gjeldene klassen. Det vil også bli nytt møte med status og skjerping av ny regel i Snuoperasjonen.
– Noen ganger må det inn ekstra tiltak . Vi har satt inn en assistent inn i timene der det ikke er to laerere og styrket de prikaere fagene, for å hjelpe ekstra til der det er behov. Vi vil ha tett samarbeid med FAU, og godt samarbeid med politi og Slt-koordinator i kommunen. Både jeg og rektor vil og ha mer observasjon i klasserom for å få oversikt
med hva som skjer, sier hun.
Laerer tok ordet
Oddvar Steffensen (varamedlem, KRF) gikk også opp på talerstolen for å fortelle om situasjonen fra sitt perspektiv, som laerer ved ungdomsskolen.
– Jeg jobber på ungdomsskolen og er glad for det. Det har stormet litt både i media og ellers, men ting tas tak i. I løpet av årene har vi vaert gjennom tilsyn fra fylket, vi har hatt korona, vi har hatt fire rektorer, men gjennom dette har laerere vaert stabile og gjort innsats. Det har ført til gode relasjoner. Det er viktig for laeringsmiljø, skolemiljø og mobbing,. Vi ser at tiltakene som iverksettes fungerer, sier han.
– Mener du at det ikke er utfordrende å vaere laerer på skolen? spør Naglestad.
– Ikke generelt, avslutter Steffensen.
Arild Vatland fra Senterpartiet ønsket også å si noen ord på talerstolen.
– Jeg har lest mye om situasjonen og tror en løsning ville vaert å dele opp den klassen det gjelder. Man kan ta i bruk kulturskolen sine lokaler på dagtid. I forhold til hjelp utenifra er det kanskje det som må til her. Det har dokumentert effekt. Når elever føler seg usikre, kan en løsning vaere å strukturere om på klassene. Få litt fortgang både for de som utagerer og ikke. Alle er i en sårbar situasjon, sier han.
Alden understreker at de har brukt de tiltakene de kan. Dersom de skal ha flere tiltak utenifra vil dette koste.
– Vi må ha de rette folkene som også må vaere opplaert godt til slike saker. Ellers blir det mye prøving og feiling som kan gå utover ting vi ikke vet er forskningsbasert. Tiltakene ser vi har fungert andre plasser, sier hun.
Vatland understreker at skolen må trygges umiddelbart. Han mener det ikke er vanskelig å rokere om på klassene.
– En elev oppfører seg bedre i en annen klasse enn den eleven er vant til. Tar man ut en elev og setter den i en annen klasse får man en annen elev, sier han.
Råd
Naglestad avslutter med å spørre Alden om hvilke råd hun ønsker å gi foreldre som har barn som ikke synes det er greit på skolen.
– Det er veldig trist at noen opplever at de ikke har det bra. Det er vondt. Jeg tror det er vondt for foreldrene som har elever som kanskje ikke er så snille mot andre. De som synes at det å gå på skole ikke er der de føler de får det til. Jeg vet om mange som ikke har fått det til i ungdomstiden, men som har fått det fint senere i livet. Det er dessverre noen det ikke går bra med, derfor er det viktig at vi hjelper dem. Mitt råd til foreldrene er å ta kontakt med skolen dersom de har et barn som opplever det ugreit å vaere på skolen, sier hun.
Naglestad avslutter med å fortelle salen at det trengs politikere som tar innbyggerne på alvor.
– Jeg foreslår at vi i dette utvalget jobber nå ganske fortløpende rundt tiltak som vi kan jobbe med videre i utvalget. Vi slipper ikke saken og kommer til å jobbe videre med dette. Vi representerer befolkningen i kommunen, avslutter Naglestad.