Fikk se kreftene i fjellet
Onsdag besøkte representanter fra Kvinesdal formannskap og administrasjonen Solhom kraftverk.
Besøket gikk til stasjonen på Solhom kraftverk ved Kvifjorden i Kvinesdal kommune. Anlegget driftes av Sira-kvina kraftstasjon, og er ett av deres åtte vannkraftverk hvor det produseres fornybar energi.
– Det er fint at man kan få til et slikt type besøk, sa ordfører Per Sverre Kvinlaug på stasjonsbygget da alle fremmøtte var samlet.
Han betegnet Sira-kvina kraftselskap som en viktig aktør for dem som vertskommune, samt for landet øvrig. Årsproduksjonen i kraftselskapet tilsvarer omtrent fem til seks prosent av Norges kraftproduksjon, kunne daglig leder ved Sira-kvina, Magne Bratland, orientere om.
Fire på verket
Per i dag har Sira-kvina 110 ansatte i selskapet, hvorav fire tilknyttet Solhomverket. Men som på mange andre arbeidsplasser merker også de utfordringene med å anskaffe og beholde ansatte med høyt utdanningsnivå.
En del av utfordringen kan vaere at det er to som må flytte på seg, og dermed trengs det et arbeidsmarked for partneren også. Det andre er at arbeidsplassen befinner seg på et mindre sted og dermed kan tape til fordel for storbyer.
– Det var fem som sluttet i fjor, samtlige med høyere utdannelse ala sivilingeniør. Vi ser man må skape noe rundt. For en nyutdannet ingeniør fra Trondheim for eksempel, som vi gjerne rekrutterer fra, blir det kanskje fort litt ensomt. Men der forstår jeg at det er noe på gang i form av et trainee-program i regi av Lister som vi tror er kjempesmart. At man får et nettverk rundt er lurt. Eller så må man begynne med et Tv2-program om å finne kjaerligheten, sa han spøkefullt til latter fra gjestene.
Samtidig understrekte han viktigheten av å kunne gi tilflytterne et tilbud utenfor jobb.
Lokale innkjøp
Videre informerte Bratland om lokale innkjøp for ni millioner kroner lokalt i Kvinesdal i fjor og investeringer på cirka en halv milliard de siste årene tilknyttet Solhom kraftverk. Sistnevnte har vaert knyttet til nettilknytning, oppgraderinger på stasjonen og tilhørende damanlegg.
For det gjeldende året er fokuset på reparasjon av hovedaggregatet som havarerte på Tonstad kraftverk. På spørsmål fra formannskapet om hvorvidt det vil medføre produksjonstap, svarte Bratland følgende:
– Jeg håper ikke det blir store produksjonstap, men man mister mye motor og effekt. Hvis vi skygger unna store flommer, så tror jeg vi skal klare å ta vare på vannet. Men det vet man aldri for vi har mindre sluke-evne.
Parallelt jobbes det med konsesjonen de fikk i fjor til Knaben-solliåna.
– Det er et nytt prosjekt for å overføre vann fra Knaben-området inn til Homstølmagasinet. Da får vi produsert mer gjennom Tonstad-kraftverk og Åna-sirakraftverk, forklarer Bratland.
Per tidspunkt er de i planleggingsfasen. Det er et forholdsvis lite prosjekt som vil gi cirka 100 GWH årlig.
Bare toppen
Iført refleksvest og hjelm ble politikerne tatt med inn i stasjonen. Det er strenge regler for besøkende ettersom verket er vitalt for kraftproduksjonen i landet, så omvisningen foregikk ved maskinhallen. Solhom kraftverk ligger godt gjemt 1.200 meter inne i fjellet.
– Dette er den nest mestproduserende stasjonen i Sira-kvina-systemet, men ligger mye lavere enn Tonstad likevel, opplyste Helge Heiland ved verket, som guidet turen.
Han viste formannskapet øverste del av maskinene, som bare er toppen av «isbreen» med fire etasjer under seg. Det politikerne fikk se av anlegget var den mer «kosmetiske» delen av det.
– Det er et enormt anlegg man ikke nødvendigvis tenker over. Jeg kjente til at det er stasjon her, men ikke i den skalaen. Det er imponerende å se det som er bygget her, formidlet Ronny Nielsen (H) på vei ut av fjellet.
Det er første gang han ser kraftverket fra innsiden og synes det er flott at formannskapet får ta turen bort. Med såpass mye utskiftninger i formannskapet mener han det er viktig å bevisstgjøre viktigheten av vitale samfunnsfunksjoner.
Trenger mer kraft
Bratland var selv fornøyd med politikerbesøket, som var langt fra det første.
– Vi synes det er veldig kjekt å ha dem på besøk, noe vi har jevnlig.
Ahmed Lindov (Ap) har tidligere besøkt kraftverk på Tonstad og Nesjen, men det var første turen innom stasjonen på Solhom.
– Vi kjenner jo til stasjonen for vi leser om det på papirene, ser budsjettet og inntektene hvert år, men jeg ble overrasket over lengden på tunnelen. Det blir som en by under fjellet, selv om vi bare fikk sett en brøkdel av det. Så det er imponerende hva de har fått til her i Kvinesdal på 60- og 70-tallet, og at man har videreført den store utbyggingen som skjedde da.
Han syntes det er fint å få belyst det i en tid med debatt rundt kraftbehovet.
– Vi trenger mer kraft i Norge generelt, og da er det mye snakk om at natur skal man ikke avstå. Da ser man hvor mye av naturen som ble avsatt på 60- og 70-tallet, som er nesten hovedgrunnen til at Kvinesdal, Sirdal og andre kraftkommunene får den konsesjonserstatningen, fordi man har avstått natur.