Kjernekraft bør vurderes

Siden etableringen i fjor sommer har interesseorganisasjonen Norske kjernekraftkommuner (NKK) fått ni medlemmer fra Vennesla og Halden i sør til Vardø i nord, og det anslås at tallet 50 er innen rekkevidde. Det er en vanvittig interesse for dette, sier ordfører Fredrik Holm (H) i Halden – byen som hadde en forskningsreaktor i 60 år frem til 2018, uten saerlig frykt i befolkningen. I Vardø står et enstemmig kommunestyre bak intensjonen om et lokalt kjernekraftverk så raskt det lar seg gjøre. Enstemmighet også i Høyanger, der ordfører Petter Sortland (Ap) beskriver skvisen når Hydro trenger mer kraft og folket sier nei til vindturbiner.

Å skaffe mer kunnskap, som grunnlag for en opplyst debatt, kan ikke vaere feil.

I Agder og Lister-regionen er det først og fremst Fremskrittspartiet som har frontet denne denne tanken. Lokallagsleder i Kvinesdal Frp Arne Rygh mener et modulaert kjernekraftverk kan produsere nok strøm til hele Lister-regionen - og vel så det. Sammen med fylkesleder i partiet, Steinar Bergstøl Andersen, som har markert seg med et tydelig standpunkt for kjernekraft, arrangerte han for noen uker siden et åpent møte med gründer av Norsk Kjernekraft, Steffen Saele. Også Farsund Frp har pekt på Små Modulbare Reaktorer (SMR) som en mulig løsning på aluminiumsverket Alcoa Listas behov for tilgang på rimelig kraft.

I en E24-reportasje sist helg meldes i det om både entusiasme og utålmodighet knyttet til temaet. Det er godt nytt for selskapet Norsk Kjernekraft, med den sosialdemokratiske industrimilliardaeren Trond Mohn og den debattglade kjernefysikeren Sunniva Rose som sentrale skikkelser. Så lenge det er snakk om klimamål og kraftregnskap er argumentene sterke. Når fossilt skal avløses av lav- eller nullutslipp blir det neppe tilstrekkelig med sol og vind og kanskje heller ikke med energiøkonomisering og mer vannkraft i tillegg.

Argumentene er ellers velkjente i denne delen av energidebatten. Kjernekraftverk medfører verken Co-utslipp eller store naturinngrep men problemene med lagring av radioaktivt avfall til evig tid, består. Energiminister Terje Aasland (Ap) fremholder at Norge mangler erfaring med kommersiell kjernekraft, at det ville ta lang tid å skaffe seg en slik kompetanse og vender tommelen ned, i likhet med den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen.

Et sentralt poeng må imidlertid vaere at det tilhengerne arbeider for, er små, modulbaserte reaktorer, vesentlig enklere enn dagens kjernekraftanlegg rundt om i verden. Høyre og Frp har åpnet for å kartlegge, utrede og vurdere innføring av den varianten kommunene ser for seg. Regjeringen og stortingsflertallet burde gjøre det samme, og i det tempoet som kraftutsiktene tilsier. Å skaffe mer kunnskap, som grunnlag for en opplyst debatt, kan ikke vaere feil – i en tid med stadig flere energikrevende industriplaner med grønne merkelapper, og hvor FNS klimapanel sier ja til kjernekraft underveis i det grønne skiftet.