Rekordlav fruktbarhet
Forventet levealder for menn og kvinner gikk i fjor opp. Samtidig er fruktbarhetstallene rekordlave, og folk venter stadig lenger med å få sitt første barn.
Forventet levealder for nyfødte økte i fjor med 0,5 år for menn og 0,3 år for kvinner i 2023 sammenlignet med året før, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Dermed er forventet levealder nå 81,4 år for menn og 84,6 år for kvinner, som er nesten helt på linje med 2019.
– Forventet levealder er nå tilbake på samme nivå som før pandemien, men det betyr at vi på sett og vis har «mistet» den sedvanlige økningen vi har sett langt bakover i tid. Om vi noen gang vil hente inn den tapte levealdersøkningen er et åpent spørsmål, sier Ssb-demograf Anders Sønstebø.
Samtidig døde det 43.803 personer i Norge i fjor, over 2000 faerre enn året før. Det er likevel 3000 flere enn nivået som var i perioden 2015-2020, ifølge SSB.
Fruktbarhet
I fjor ble det født 51.980 barn i Norge, noe som var 500 flere enn året før.
SSB regner ut samlet fruktbarhetstall basert på antall fødte og antall kvinner i alderen 15–45 år. I fjor ble det målt til 1,4 barn per kvinne, noe som er en marginal nedgang på 1,41 fra året før.
Den marginale nedgangen skyldes antall ukrainske kvinner som har flyktet til Norge de siste årene, og disse kvinnene har fått betydelig faerre barn enn snittet.
Fruktbarheten på 1,4 barn per kvinne er samtidig det laveste som er registrert hos SSB.
– Faresignal for Norge
Utviklingen bekymrer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp), som ønsker å snu trenden.
– Som barne- og familieminister ønsker jeg å legge til rette for at folk skal kunne få flere barn. Norge har noen av de beste offentlige ordningene i verden for familier, og regjeringen har gjort ordningene bedre, sier Toppe.
Høyre-leder Erna Solberg mener trenden er et faresignal for Norge.
– Vi kommer til å mangle folk fremover, hvis ikke denne utviklingen snur. Jeg har stor forståelse for at alle gjør sine egne valg, og at det akkurat nå er en tøff økonomisk situasjon for mange i etableringsfasen med høye renter og økte priser, sier Solberg.
Fruktbarheten var i fjor uendret eller nedadgående i de fleste fylkene, med unntak av Nordland, Troms og Finnmark.
Den økte mest i Nordland, hvor antall fødsler økte med rundt 7 prosent. Fruktbarhetstallet økte fra 1,43 til 1,51, altså antall barn per kvinne.
Fruktbarhetstallet har de siste årene vaert lavest i Oslo, hvor det i fjor ble født 1,25 barn per kvinne. Det er uforandret fra året før. Tallet har de siste årene vaert høyest i Rogaland, hvor tallet er 1,57.
Førstegangsforeldre
Norske kvinner venter dessuten stadig lenger med å få sitt første barn, viser tallene. De siste 15 årene har snittalderen for førstegangsfødende økt med over to år.
I fjor økte snittalderen for førstegangsfødende med 0,1 prosentpoeng til 30,3 år. Samtidig er snittalderen 32,3 år for menn som blir pappa for første gang.
Samtidig forblir stadig flere barnløse. I 2015 var det 13,4 prosent av kvinner som fylte 45 år, som ikke hadde barn. Dette tallet var i fjor på 14,7 prosent.
Utviklingen har vaert tilsvarende for menn. I 2015 var 22 prosent av menn over 50 år barnløse, mens dette tallet i fjor var 23,3 prosent.