Endelig vei i vellinga?

Debatten om utbyggingen av ny stamvei - E39 mellom Kristiansand og Stavanger - har den senere tid dreid en retning som har skapt usikkerhet om både fremdrift og skalering av prosjektet. NRKS fokus på nedbygging av norsk natur, har gitt motstanderne av fire felts motorvei vann på mølla. Samtlige ordførere i landsdelen, fylkesordførere og naeringslivet står imidlertid på barrikadene for en fullskala utbygging. Og det så raskt som mulig. Først og fremst for å få ulykkestallene på den beryktede «Dødsveien» ned. Men også fordi en ny vei vil knytte hele den sørlige landsdelen tettere sammen - med alle de synergier og muligheter det åpner for.

Det som skjer er samfunnsøkonomisk forkastelig.

Signalene som har kommet både fra regjeringshold og Nye Veier de siste dagene, gir veiforkjemperne grunn til å juble. I et intervju med Faedrelandsvennen - også gjengitt på Lister24 - onsdag, slo samferdselsminister Jon-ivar Nygård (Ap) fast at regjeringen ikke er interessert i å nedskalere den nye motorveien. Og det til tross for at prosjektet vil medføre store naturinngrep. I klartekst betyr det at strekningen mellom Lyngdal og Ålgård i all hovedsak vil bli utbygd med fire felt. Apstatsråden varslet også at det i forslaget til Nasjonal Transportplan vil bli lagt opp til at utbyggingsselskapet Nye Veier skal videreføres. Regjeringen legger frem sitt planforslag kommende fredag, 22. mars.

At strekningen Lyngdal-ålgård vil bli prioritert de neste tolv årene, ble også slått fast på E39-konferansen på Utsikten Hotell i Kvinesdal torsdag. Der fikk de fremmøtte også høre at både regjeringen og Nye Veier er opptatt av å løse stamveiens største flaskehals på Ålgård. En snarlig oppstart helt vest er derfor naerliggende. At det endelig ser ut til å bli vei i vellinga, er svaert godt nytt for landsdelen. Og det helt i tråd med det lobbyistene fra Rogaland og Agder - med Hans Fredrik Grøvan i front - har kjempet for i lang tid. At budskapet deres ser ut til å ha nådd frem i korridorene i samferdselsdepartementet og på Stortinget, tjener dem til aere.

Men kampen er på ingen måte over. Torsdag ble det også kjent hvilke tre grupperinger som har lagt inn anbud på delstrekningen fra Mandalskrysset og vestover. Men det er et aldri så lite skår i gleden at utbyggingen mellom Herdal i Lyngdal og Blørstad i Lindesnes ikke er tidfestet. Uten fremdrift her, vil stamveien fortsatt kunne bli et ubrukelig «lappverk» i mange år. Hvor lenge vi må vente på utlysningen av de siste 13 kilometerne, er fortsatt i det blå. Men hver dag som går, er en dag for mye. Det som skjer er samfunnsøkonomisk forkastelig. Det må både myndighetene og utbyggerselskapet ta inn over seg. Og lobbyistene må ikke la dem få fred før også det budskapet er forstått.