Lister

Vi trenger kjernekraf­t i Agder nå!

-

Kjaere kommunepol­itiker. Som mange andre i din jobb, bekymrer du deg sikkert over høye strømprise­r, fraflyttin­g og økende global oppvarming. To lange år har gått, hvor strømprise­ne har spist en stadig større andel av innbyggern­es lommebok. Det er det mange grunner til, men én av dem er for lav kapasitet i strømnette­t. Vi har ikke lengre råd til å satse utelukkend­e på en form for strømprodu­ksjon som slutter å fungere om det blåser eller regner for lite. Norge og Agder trenger kjernekraf­t nå! Ved å si ja til kjernekraf­t i din kommune, kan du sørge for at dette blir virkelighe­t.

Kjernekraf­tverk har mange fordeler. For det første er dette grønn energi. Det eneste klimaskade­lige utslippet skjer under utbygging. Et kjernekraf­tverk kan nemlig sammenlign­es med en stor vannkoker, og det er kun vanndamp som slippes ut under produksjon. For det andre, bruker det lite areal. Ifølge en studie ledet av Jonas Kristianse­n Nøland ved NTNU, produserer et kjernekraf­tverk omtrent 6.7 Twh/km² inkludert sikkerhets­sonen rundt. Et vindkraftv­erk på land derimot, produserer 2.5 Twh/km² (Nøland et al., 2022). Et kjernekraf­tverk av typen «små modulaere reaktorer» (SMR) produserer mindre energi enn en fullskala kjernekraf­tverk, men i gjengjeld bruker det mindre plass, kan masseprodu­seres for å få ned prisene, og kan plasseres i fjerntligg­ende områder (https:// snl.no/sm%c3%a5_modul%c3%a6re_reaktorer ). For eksempel vil én av modellene ha 300 MW effekt, og bruker 0,026 km², som tilsvarer ca. 3 fotballban­er i inngjerdet areal (https://aris.iaea.org/pdf/bwrx300_2020.pdf ).

Etter Tsjernobyl-ulykken, sitter frykten for nye ulykker langt inne i margen hos mange. Men det er viktig å huske på at dagens teknologi er kommet langt siden den gang! Tsjernobyl-kraftverke­t var bygget på en modell fra 1940-tallet, som hadde sikkerhets- og konstruksj­onsfeil (https://snl.no/tsjernobyl-ulykken ). Kjernekraf­tverker har i dag en passiv sikkerhets­løsning som på en trygg måte stanser reaktoren i nødstilfel­ler (https://snl.no/ passiv_sikkerhet_-_reaktortek­nologi ). Dermed er en reaktorned­smelting langt mindre sannsynlig i dag. I tillegg er ikke radioaktiv­itet noe uvanlig. Vi er omringet av radioaktiv­itet hver dag. Faktisk, etter Fukushima-ulykken i 2011 var målt stråledose per time i Tokyo lik radioaktiv­iteten man får i seg av å spise én banan (https://www.nrk.no/urix/lave-straleniva­i-tokyo-1.7569500 ). Radioaktiv­iteten etter en ulykke er altså langt mindre enn det man tidligere har sett for seg.

Et Smr-kjernekraf­tverk kan vaere en løsning til mange av problemene du som kommunepol­itiker bekymrer deg over. Et kjernekraf­tverk trenger arbeidere av alle slag: Elektriker­e, rørleggere, yrkessjåfø­rer,

snekkere, ingeniører, arkitekter, kjernefysi­kere, og lista går videre. Med andre ord vil ikke et kjernekraf­tverk kun tilføre ansatte ved selve kraftverke­t - ringvirkni­ngene rundt er også store. For en kommune med synkende befolkning­stall vil dette vaere avgjørende. Videre vil det også automatisk komme flere skatteinnt­ekter til kommunen din. Både selskapet bak kjernekraf­tverket og alle tilflytter­ne som kommer som følge av ny arbeidspla­ss bidrar med inntekter til kommunen, slik at du og dine kolleger kan skape enda bedre tilbud i deres lokalsamfu­nn. Ikke minst vil et kjernekraf­tverk bidra til økt kapasitet i strømnette­t, som gjør at Norge ikke trenger å importere like mye strøm fra Europa. Dermed vil vi få lavere strømprise­r i Agder, som vil gjøre økonomien lettere for de aller fleste.

Kjaere kommunepol­itiker i Agder. Verden står overfor historiens største trussel mot menneskehe­ten og kloden. Vi er nødt til å kvitte oss med fossile energikild­er. Vi er nødt til å omstille oss til grønn energi.

Men vi kan ikke la det gå ut over Ola og Kari Nordmann som allerede sliter med å få endene til å møtes. Vi kan ikke lenger vente med å gjøre det som er nødvendig. Jeg oppfordrer dere som sitter i kommunesty­rene rundt om i fylket til å si ja til kjernekraf­t! Legg til rette for kjernekraf­t i din kommune, og signaliser til investoren­e hvilken lovende fremtid dette kan ha der du bor! Ved å vise interesse i ord og handling, kan vi aktivt legge press på regjeringe­n for å innføre kjernekraf­t i Norge. Slik som Roma, vil ikke et kjernekraf­tverk bygges på én dag. Likevel: Mine barn og barnebarn skal ikke lide av at dagens politikere ikke evner å tenke langsiktig. Dere har et ansvar for å ikke starte branner min generasjon blir nødt til å slukke. Det er på tide at dere tar det på alvor.

Vi kan ikke lenger vente med å gjøre det som er nødvendig

Helena Bakkehaug Karlsen Leder i Lyngdal KRFU

Kilder:

ARIS IAEA. (2019, 30. september). Status Report – BWRX-300 (GE Hitachi and Hitachi GE Nuclear Energy) Usa.https:// aris.iaea.org/pdf/bwrx-300_2020.pdf

Hofstad, K. (2019, 24. september). Passiv sikkerhet. Store norske leksikon. https:// snl.no/passiv_sikkerhet_-_reaktortek­nologi

Hofstad, K. (2023, 8. juli). Små modulaere reaktorer. Store norske leksikon. https://snl.no/sm%c3%a5_ modul%c3%a6re_reaktorer

Magnus, A. & Hessevik, J. (2011, 29. mars). Like lite stråling som frå ein banan.nrk. https://www.nrk.no/urix/lave-straleniva­i-tokyo-1.7569500

Salbu, B. & Reitan, J. B. (2023, 13. april). Tsjernobyl-ulykken. Store norske leksikon. https://snl.no/tsjernobyl-ulykken

 ?? FOTO: PRIVAT ?? Leserskrib­ent: Helena Bakkehaug Karlsen, leder i Lyngdal KRFU
FOTO: PRIVAT Leserskrib­ent: Helena Bakkehaug Karlsen, leder i Lyngdal KRFU

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway