Et tankekors om Agder og skaperverket
Mammon er viktigere å gi sin stemme til enn naturens egenverdi og artsmangfold, illustrert med Lyngdal kommunes slagord: «Vi vil, vi våger».
NRKS undersøkelse «Norge i rødt, hvitt og grått» har skapt en vekkelse for naturen landet over. «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johannessen har formidlet naturødeleggelser til oss på forståelig måte. Vi både beveges og opprøres over at vårer politikere kan la slike evigvarende naturødeleggelser finne sted.
Agder har pådratt seg et negativt naturomdømme. Kristiansand ligger nederst på NRKS undersøkelse over kommunenes naturtap de seneste årene med Lindesnes på tredje siste plass, og på Sabimas kommunebarometer kommer mange kommuner i Agder svaert dårlig ut med Lyngdal og Grimstad på jumboplass av landets 356 kommuner.
Landsdelen har et annet omdømme å slite med: Den bibeltro, mørke kyststripa. Kan det vaere en sammenheng her? Gud befalte menneskene å oppfylle jorden, de skulle legge den under seg, de skulle råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden. Budskapet innebaerer at mennesket er gitt et saerlig ansvar, en plass i naturen i sameksistens med den og alle dens skapninger.
Men ut fra et konservativt bibelsyn er skapelsesberetningen i 1. Mosebok i Agder blitt tolket slik det står, ord for ord. Mennesket er og skal vaere herre over naturen og underlegge seg den. Når dette
faller sammen med en annet protestantisk utlegning fra Bibelen, kalt «Religion of success» blir det en kraftfull mix. Personlig suksess; ikke minst å vaere økonomisk vellykket er et tegn på Guds velsignelse i dette jordiske livet. Det er en bibeltolkning som kan føres helt tilbake til Calvin som utviklet seg i konservative kristne miljøer i USA. Derfra har den slått rot i karismatiske kristne miljøer, saerlig i Agder. Natur blir ansett som en innsatsfaktor for økonomiske interesser og overstyrer en nennsom forvaltning der også framtidas behov og interesser for en intakt natur blir ivaretatt.
At Bibelen ellers ofte er krass mot de som styrer og ikke pleier skaperverket med omsorg og kjaerlighet, har mindre interesse. Mammon er viktigere å gi sin stemme til enn naturens egenverdi og artsmangfold, illustrert med Lyngdal kommunes slagord: «Vi vil, vi våger».
I en religionshistorisk sammenheng har det protestantiske Agder holdt Pavekirken på armlengdes avstand. Under avstemningene om EEC i 1972 og EU i 1994 ble «Antikrist» brukt som nei-argument. Det katolske Europa skulle en vokte seg for å gå i allianse med. Men pavekirkens leder har i dag et budskap som ikke bare Agder bør lytte til. Pave Frans tar i skrivet Laudato Si fra 2015 et oppgjør med den grove, utilgivelige synden som begås mot skaperverket, og paven har dette radikale forslaget: «Vi får ikke stoppet naturødeleggelsene med mindre vi tar et oppgjør med den kapitalistiske forbrukskulturen. Det er nok fjernt fra det bibeltro Agder å tenke i slike baner.