Rektor om reduksjon: – Kan bli satt i en skvis
Kuttet i spesialundervisning på 1,75 millioner kroner i Farsund-skolene vekker reaksjoner hos rektorene.
– Jeg er glad for at dere tar tak i dette, for saken er at vi kan bli satt i en skvis. På den ene siden gjelder det budsjettlojalitet til politiske vedtak, kontra det å fylle de krav og forventninger som ligger til spesialundervisning. Vi har jo elever med vedtak på at de har krav på spesialundervisning, understreker rektor på Lista ungdomsskole, Kjell Konradsen.
Endrer gruppestørrelser
Men han påpeker at han ikke bare er negativ til kutt.
– Men da må vi først ta et steg tilbake når det gjelder spesialundervisning, og spørre oss hva vi kan gjøre mer effektivt. På en måte fanger bordet om foresatte skulle velge å klage. Vi må vise at vi gir det som er lovpålagt, og det kan bli et kjempeproblem, spekulerer Konradsen.
Han understreker at det er mange måter å kutte på.
– Man kan bruke ostehøvel eller fjerne alt i enkelte klasser/ elevgrupper. Eller så kan man se på organiseringen. For eksempel kan man sambruke ressurser, foreslår han.
Han legger til at det ikke dermed er sagt at man med endring av gruppestørrelse vil lykkes.
– Spesialundervisning skal vaere et likeverdig tilbud som vanlig undervisning, og kompensere for det enkelte ikke får til i vanlig undervisning, sier han.
Han legger til at om det skal vaere mulighet for sambruke, og gjøre justeringer som man bør ta i forbindelse med sommeren, for etter sommeren endres noen elevgrupper.
– Vi bytter cirka 70 elever hver år, for de eldste elevene skal jo videre og nye kommer til. Budsjettgevinsten vil man ikke merke før kanskje august/ september, sier rektor Kjell Konradsen.
Lovpålagte oppgaver
Konstituert rektor på Farsund ungdomsskole, Ellen Aunevik, svarer at etter kuttene må skolene stramme til der der de kan.
– Samtidig har vi oppgaver der både vanlig undervisning og spes. ped.-undervisning er lovpålagt, som vi må tilstrebe å få til innenfor de rammene vi har. I ytterste konsekvens driver en ulovlig, sier Aunevik.
– Det er administrasjonene som skal passe på at lovpålagte oppgaver blir gjennomført, svarer ordfører Ingrid Williamsen (Frp) på den uttalelsen.
Den konstituerte rektoren på Farsund ungdomsskole legger til at med reduksjon av midler til oppvekst, sier det seg selv at det blir et dårligere tilbud til de det gjelder.
– Problemet i skolen er jo at man ikke kan la elevene sitte alene uten undervisningspersonell. Elevene må ha undervisningspersonell i alle timer. Får vi sykdom så må det settes inn vikarer. Det koster penger å drive skole, illustrerer hun.
Hun legger dessuten til at den jobben som barne- og ungdomsskolene gjør er utrolig viktig for framtida til de unge.
– En god skole er en veldig god investering for framtida, understreker hun.
– Noen elever trenger tilpasset opplaering, og det må vi også gi, fortsetter hun.
Gråsone
Ellen Aunevik sier at det finnes en gråsone av elever som trenger
litt hjelp på ungdomstrinnet som nå kan miste tilbudet.
– Den støtten de har fått kan vaere viktig, saerlig når de skal på videregående. Hvordan elevene klarer seg på ungdomsskolene er ofte avgjørende for hvordan de klarer seg på videregående, eventuelt om de blir drop-outs, konkluderer hun.
– Kan konsekvensen bli mer uro i klasserommene som følge av at de som før har vaert ute med en-til-en-oppfølging, eller
i mindre grupper, nå må inn i vanlig klasse?
– I klasserom der en har ekstra resurser på grunn av elever som har utfordringer, har man noen ganger vedtak på det. Men dersom det er noe vi setter inn som ekstra hjelpetiltak, for å arbeide med klassemiljø, så vil en ikke jo ikke vaere i stand til gjøre det lenger. Da blir det et kvalitetsavvik for klassen som ikke får det undervisningstilbudet de skal ha, men hvor en
person skal håndtere uro, støy og utagering på bekostning av undervisning. Dette er hverdagen, svarer Aunevik.
– Er du overrasket over kuttene som den politiske posisjonen kommer med?
– Ja, jeg er overrasket over både Frp og Høyre, som sier at de skal satse på skole og oppvekst, og så velger de å kutte akkurat der. Det var jo det de ikke skulle gjøre, sier rektor Ellen Aunevik.
Ordfører Ingrid Williamsen (Frp) sier at dette ikke er snakk om kutt i vanlig forstand, men kutt i økning.
– Ellers er det som nevnt opp til administrasjonen å sørge for at lovpålagte oppgaver blir gjennomført, kommenterer Williamsen.
– Blandede tilbakemeldinger
Høyres varaordfører, Pål Hals, svarer at i det budsjettet som de vedtok i fjor foretok de justeringer og investeringer innenfor teknisk, og en reduksjon av veksten av nye tiltak innenfor helse og oppvekst.
– Detaljene og prioriteringene ble overlatt til kommunalsjefene, hvor den store veksten skal dempes noe. Rektorene har gjerne vaert en del av den prosessen, og dermed er det kanskje ikke så overraskende at det blir litt blandede tilbakemeldinger fra rektorer og enhetsledere, påpeker varaordfører Pål Hals.
– Redusere timetallet
Rektor på Borhaug skole, Terje Andreassen, som også er kommunestyrerepresentant for Høyre, sier at den eneste måten å redusere utgifter på skolen er lønn.
– Får en beskjed om å kutte i planlagt spesialundervisning så må man redusere timetallet. Da må man organisere det mer kostnadseffektivt. Kvaliteten blir kanskje litt lavere enn en skulle ønske, selv om man er innenfor lovverket, sier han.
Han vektlegger at man kanskje ikke får mulighet til å gjøre de pedagogiske tiltakene en ønsker for å hjelpe de som er i den såkalte gråsonen, elever som trenger et ekstra løft for ikke å havne i spesialundervisning.
– Det er selvfølgelig ønskelig å fange dem opp, framholder han.
– Hvordan skal dere løse det da? Og får elevene det de har krav på?
– Ja, og det er jeg tydelig på. Det som var lagt opp i budsjettet var jo en økning innenfor spesialundervisning. Hvis en sammenligner fjoråret med årets budsjett er det ikke så mye reduksjon som det kan se ut som, sier Andreassen, som påpeker at han her uttaler seg som rektor.
Han fortsetter:
– Det handler mye om endringsvilje. Der er jeg kjempeheldig på Borhaug skole som har positive, dyktige ansatte som er villig til å gjøre endringer, titt og stadig, for å imøtekomme elevenes behov. På den måten klarer vi å holde oss innenfor lovverket i forhold til de som har krav på spesialundervisning.
Han forteller at skolen han leder sikkert kunne vaert i samme situasjon som Farsund ungdomsskole.
– Men jeg kjenner at jeg er veldig privilegert som har så positive ansatte. Det vil jeg trekke fram som en kjempestyrke på Borhaug skole. Jeg har ingen kunnskap om ungdomsskolen, men slik vi har det her, gjør det endringsviljen veldig stor. De ansatte legger ned et veldig godt arbeid og møter både foreldre og elever på en veldig god måte, sier rektor Terje Andreassen.
– Utfordrende
Rektor på Vanse skole, Halvor Sletta, sier at noen ganger må også skolen vaere med på dugnaden når det skal kuttes.
– Når det gjelder spesialundervisning gjelder til å tilstrebe å holde kvaliteten ved like. Men det er et utfordrende bilde, ja. Når det gjelder Vanse skole var dette midler som skulle løfte skolen, men som nå tydeligvis tas vekk, sier Sletta.
– Hva synes du om dette?
– Jeg forstår jo at man har en kommuneøkonomi å forholde seg til. Samtidig har jeg ikke lyst til å vaere noen sutrekopp, beskriver han.
Han hevder at på Vanse skole er man gode til å tenke nytt og innovativt.
– For eksempel gjelder det hvordan man organiserer spesialundervisningen. Vi har for eksempel elever med store hjelpebehov og vi har elever med reguleringsvansker som må jobbes med kontinuerlig. Vi må ha et apparat som tar vare på det. Slik prosentandelen innenfor spesialundervisningen er på vei nå, i norsk skole, så er det veldig alarmerende, og er noe som ikke kan fortsette.
– Og hva er en normal elev i dag? Har vi et for snevert syn på det? I mine øyne er alle elever normale, så lenge man får den tilpasningen man trenger og føler seg trygge og kjenner på mestring i skolen.
– Kan konsekvensene bli mer
uro i klassen som følge av innstrammingene?
– Vi må utstyre klasserommene slik at de tåler å ha større grupper. Sånn sett er vi heldig på Vanse skole. Vi har bygd et nytt bygg inne i bygget, istedenfor å ha 60 kvadratmeter klasserom, så har vi økt det til 70 nettopp for å kunne tilpasse opplaeringa. Vi skal drive minimalt med en-til-en undervisning. Noen ganger er de nødvendig, men over tid er det ikke bra. Det hender elever og foresatte ønsker det, og det må vi også ha med i bildet, sier Sletta.
– Sårbare elever
Farsund barneskoles rektor, Silje Olufsen, sier at kutt i budsjettene gjør at skolen ikke kan sette inn så mye ressurser så tidlig som de ønsker.
– Med tidlig innsats, kan vi unngå at elever faller bak faglig, tidlig i skolegangen, og gi dem et godt faglig grunnlag for videre skolegang, der de er en del av fellesskapet. Det blir også mindre ressurser vi kan bruke til sosialt arbeid i skolen, både direkte sammen med elevene, men også støtte til pedagogene/ fagarbeiderne i utfordringene de står i, sier hun.
Olufsen legger til at de mest sårbare elevene som trenger ekstra støtte faglig og sosialt, er de som blir hardest rammet.
– Det blir rett og slett mer utfordrende å legge til rette for gode laeringsmiljø, sier hun.
Jeg er overrasket over både Frp og Høyre, som sier at de skal satse på skole og oppvekst, og så velger de å kutte akkurat der.
Ellen Aunevik, konstituert rektor på Farsund ungdomsskole