Ønsker sikrere skolevei
Postveien på Borhaug er en trafikkert vei som Farsund Venstre ber om at skal få flere fotgjengeroverganger, for å gjøre den sikrere.
– Vi ønsker flere gangfelt på denne strekningen langs Postveien. Det er en med inngangen til Tjørveneset, men neste gangfelt kommer ikke før man er med Borhaug skole, opplyser Stine Tønnessen Baardseth, politiker i Farsund Venstre.
Mellom de to fotgjengerovergangene er avstanden cirka 1,1 kilometer.
– Det er mange småveier som ungene går på her, og disse småveiene leder til hovedveien. Det kan vaere tilfeller der barn springer over veien langs hele strekningen, hvor det ikke er gangfelt. I tillegg er det busker som pleier å gjøre barna mindre synlig for bilistene, dersom barna kommer ut fra småveiene og skal over hovedveien, sier hun.
Strekningen mellom naturmuseet og skolen har en fartsgrense på 40.
- Savn fra foreldre
Tønnessen Baardseth mener selv at sikring av veien burde blitt gjort for lenge siden.
– Dette er et savn for foreldre som bor her, og da tenker jeg det er viktig å lytte til dem og ta tak i problemet, sier hun.
Kommunestyrepolitiker i Farsund Venstre, Anita Vestøl forteller at hun vet at fylket har gjennomgang på trafikkfarlige veier. Dette tror hun de saerlig har fokus på etter påkjørsler som har skjedd i Agder dette året. Eksempelvis i Kristiansand, Lyngdal og Vanse.
- Ekkel strekning
– Ingrid Williamsen er nestleder for hovedutvalget for samferdsel og mobilitet i Agder, hvor Fremskrittspartiet også har leder, så vi håper at ordføreren kan ta denne saken opp med sin kollega, slik at fylket kan sikre denne veien, sier Vestøl.
Selv beskriver hun strekningen som uoversiktlig fordi det er mange steder hvor barn kan ferdes ut fra smågatene, og inn mot hovedveien.
– Jeg vil tro at kommunen og fylkeskommunen har rutiner for trafikksikring, men rutiner kan alltid evalueres og kvalitetssikres. Hvis ikke man allerede har det, bør man vurdere årlige kampanjer som tar for seg klipping av vegetasjon og andre tiltak som gir bedre sikt, sier hun. Skoleveier er de viktigste veiene vi har når det gjelder trafikksikring. Det er også viktig at folk vet hvor man skal henvende seg dersom man vil melde fra om feil, mangler og trafikkfarlige elementer, poengterer hun.
Vestøl mener det ikke bør vaere noe i veien for å forbedre sikkerheten.
– Sikkerheten her er et savn, og de som bor her synes denne strekningen er ekkel. Det handler om å ta dem på alvor også, sier Venstre-politikerne.
Fremkommelighet
– Agder fylkeskommune ønsker å presisere at gangfelt først og fremst er et fremkommelighetstiltak for fotgjengere, ikke et trafikksikkerhetstiltak, innleder rådgiver for trafikksikkerhet i Agder Fylkeskommune, Joakim Håland i en e-post.
Han informerer også om at dersom en kommune, forening, eller andre ønsker gangfelt så kan de sende en henvendelse til fylkeskommunens e-post.
– Vi har forståelse for at foreldre ønsker gangfelt og at det oppleves som et trafikksikkerhetstiltak. Men som vi har presisert regnes gangfelt i første rekke som et fremkommelighetstiltak, ikke et trafikksikkerhetstiltak, presiserer han.
Han forteller at dersom et gangfelt ligger på et sted med få kryssende fotgjengere, eller hvis det ikke er sikret med for eksempel god belysning, riktig oppmerking, tilstrekkelig sikt og gode ventearealer, kan det gi falsk trygghet for gående.
– For eksempel viser studier at lite brukte gangfelt har økt risiko. En av grunnene kan vaere at bilistene er vant til at det nesten aldri forekommer kryssing, og blir dermed mindre oppmerksomme på omgivelsene rundt vegbanen, sier han.
Kriterier
– Det vil si at gangfelt i første rekke er aktuelt på strekninger
med mye biltrafikk, som igjen gjør det vanskelig for fotgjengere å krysse vegen. Det skal også nevnes av dersom det er mange skolebarn eller andre
med saerlige behov blir det tatt med og vektlagt i vurderingen, sier han.
I e-posten legger han ved et utklipp fra V127 Kryssingssteder
for gående, «Gangfeltkriteriene» angående anbefalinger nye og eksisterende gangfelt.
Han opplyser at registrert trafikkmengde (ÅDT) på Fylkesvei 43-strekningen er 2000.
Han mener at flere studier også viser at risikoen for en påkjørsel er vesentlig større 50 meter foran og bak et gangfelt enn i selve gangfeltet. Dette er fordi kjørende da har oppmerksomheten rettet mot gangfeltet, og forventer at kryssing vil skje der.
– På strekninger med mye spredt kryssing er vi derfor svaert restriktive med å etablere nye gangfelt. Når vi vurderer behov for nye gangfelt, så forholder vi oss til kriteriene gitt i håndbok V127 Kryssingssteder for gående, utarbeidet av Statens vegvesen. Vurdering av behov baseres på blant annet fartsgrense/fartsnivå, siktforhold og forholdet mellom trafikkmengde (årsdøgntrafikk) og kryssende fotgjengere i makstimen (den timen i døgnet der flest krysser vegen), sier Håland.