«Nordens fasan»

Orrfugl stod på den opprinnelige norske spiseseddelen. De første nordmenn kom hit nettopp på grunn av tilgangen på fisk og vilt, deriblant fugl.

I VISTEHULEN utenfor Stavanger bodde det folk allerede i steinalderen, og det er funnet knokler etter så mye som 28 forskjellige fuglearter, blant annet er det bevist at tiur (orrfuglens større fetter blant hønsefuglene) stod på menyen. I boka Norsk mat gjennom tidene heter det at orrfugl vanligvis ble fanget med snare, men at det finnes kilder som tyder på at fuglen også ble fanget ved hjelp av jaktfalk i middelalderen.

Øverst på rangstigen

I den samme boka skriver Harald Osa og Gudrun Ulltveit at vilt tradisjonelt har blitt sett på som fornem mat, en del av overklassens matvaner. Skogsfugl og rype rager høyere enn storviltkjøtt – i alle fall prismessig. De to påpeker også at vi i dag, ved å bruke av naturens overskudd på matnyttig vilt, er med på å føre videre tradisjoner som er like gamle som vårt folks historie. «Det betyr bokstavelig talt å stå i en ubrutt linje fra de første jegere inntok landet og frem til i dag.»

Hanna Winsnes nevner ikke orrfugl spesielt i sin berømte kokebok, men understreker at fuglevilt som har hengt en stund passer bedre til stek enn suppe. «Naar fuglene er plukket, taender man et litet baal av tør halm, holder fuglen i hodet og svinger den raskt frem og tilbake gjennem ilden; derpaa holder man den i benene og det samme gjentages. Dette kaldes at svi dem og skjer, for at fjerdepinder og smaafjer skal avsvis.»

«Gjelder kun Hannen»

I Helge Hagens bok Når viltet er skutt slås det fast at ryper og skogsfugl fikk status som festmat her i landet allerede