En tradisjon som går mot slutten

STØLSLIV I VESTRE SLIDRE

Gunnar Hauge og Frode Rolandsgard 344 sider

450 kroner

Da måta forlag

INGEN SKAL beskylde forfatterne bak denne boka for at de har tatt lett på oppgaven med å skildre stølslivet i Valdreskommunen Vestre Slidre, med rundt 2100 innbyggere og et areal på 463 kvadratkilometer. Kommunen ble opprettet i 1849.

«Helt på hell»

«Bygda og livet her endrar seg fortare enn nokon har kunna tru eller spå. Stølslivet slik eldre hugsar det, har vore ein svaert tett innvoven del i folkesjela i Valdres. No ser det eigentlege stølslivet ut til å vera helt på hell. Nokre få familiar held stand, men sjølv det stølsstellet er så forandra at det meste av det gamle er historie», skriver Hauge og Rolandsgard i forordet, og vi skjønner alle at det har hastet med å få samlet inn dokumentasjon og få denne boka skrevet.

Man tror at det har blitt stølet (at man tar med seg ku, sau og geit og drar til fjells for å finne sommerbeite) i dette området siden bronsealderen, men det er også funnet spor etter spredt beitebruk fra ca. 3000 – 1600 år før vår tidsregning.

Det bodde ca. 930 personer i Vestre Slidre før svartedauden, etter at pesten dro seg tilbake var det antagelig 600 mennesker tilbake. Det er mulig at enkelte garder som lå avsides til, og som var avfolket, ble tatt i bruk som støler