Kunnskapen står tett som et vierkratt
fram da de første gang skulle smake på det som vokste i naturen. Ikke alle forsøk falt like heldige ut!
Det finnes bøker som er mye mer utfyllende om det vi kan sanke og spise fra naturen, men i en bok som denne er det fint at også dette temaet er berørt. Forfatterne ber oss om å sanke bergmynte (Nordens oregano) og sette smak på pasta og pizza med denne. Geitrams kan brukes i salater, som pynt og til blant annet saft. Gaukesyre smaker ikke bare syrlig og godt, men kan også virke febernedsettende og bidra til at vi ikke føler oss så tørste lenger.
Men visste du at kvann var vikingenes viktigste grønnsak, men også en handelsvare så tidlig som på 900-tallet? Olav Tryggvason kunne kjøpe kvannstilker på torget i Trondheim for å glede sin dronning Tyra. Plantens rot ble også eksportert ut i Europa, de saftige stenglene og bladskaftene kan spises på samme måte som stangselleri.
Dette var bare noen smakebiter fra en oase av kunnskap, der du også kan laere at det er mulig å lage pesto til laks og pasta av granskudd, at det finnes to kjøttetende planter i norsk natur, at sopp kan fange innsekter, at både mus og elg er avhengige av blåbaerplanten, at ei voksen bjørk kan drikke 500 liter vann på en varm dag og at det er over 11 milliarder traer i de skogene vi har her i landet! mellom, at du bør spise vanlig mat (ikke supermat, piller og pulver) og at det til hverdags er lurt å prioritere grønnsaker, frukt og baer, grove kornprodukter og fisk. Mengden bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker bør begrenses.
I det store og hele er det laerdom å hente på alle boksidene. Palmeolje er ikke bra fordi den inneholder mettet fettsyre, som gir mye skadelig kolesterol. Det er ikke vitenskapelig belegg for at kokosolje er sunt. Honning er ikke sunnere enn vanlig sukker. Vegetabilsk mat, altså planter, inneholder ekstremt mye mer antioksidanter enn kjøtt, egg og meieriprodukter. Granateple og blåbaer er eksempler på matvarer som har et superhøyt innhold av antioksidanter, men man vet ikke om disse har en tilsvarende god effekt på kroppen.
Og ferdigmaten? Er den usunn? Per Ole Iversen, professor i ernaering ved Universitetet i Oslo, svarer slik: «Det er innholdet i maten som er viktig for om den er et godt eller dårlig drivstoff for kroppen, ikke hvem som har laget den.»