Spis kylling som en greve for 25 kroner

Hver tiende nordmann er fattig. I januar sliter mange – saerlig i år. Men man kan spise godt likevel.

ET AV VERDENS største bedrag, er forestillingen om at billig mat er dårlig mat.

Noen ganger stemmer det, selvsagt. Billig mat kan vaere både usunn og vond. Men se på det franske kjøkkenet, da. Franskmennene skjønte tidlig at det meste kan bli spektakulaer mat dersom en gjemmer den bort i sauser og under lokk. De spiser hjerner og tarmer og føtter og hva det skulle vaere – og verden klapper. Italienerne har sitt cucina povera, fattigmannskjøkkenet. Også det består av retter som er blitt til av ren nød. Selv det norske tradisjonskjøkkenet handler om å spare og konservere. Norge har ikke alltid vaert en søkkrik oljenasjon, la oss huske på det.

Folk har måttet gjøre det beste ut av det.

De helt grunnleggende prinsippene er de samme i alle land: Bruk tid og billige råvarer – og ikke la noe gå til spille. Følger du disse prinsippene, kan du spise som en greve selv når lommeboken er slunken.

Gjør-det-selv

Jeg tyr ofte til hel kylling når det er dårlig stelt. Den koster ikke (nødvendigvis) all verden. Det er nemlig slik at matindustrien tar seg godt betalt for å dele opp maten for deg. Problemet er at mange ikke vet hva de skal gjøre med en hel kylling. Løsningen er enkel:

Man deler den opp. Kanskje med hjelp av en Youtube-video, og kanskje med litt knot. Og neste gang man skal kjøpe kylling, kjøper man en hel kylling igjen, og deler den igjen. Etter et par ganger er det enkelt og raskt – og billig.

En begynner med å trekke låret litt ut og dele med en skarp kniv langs innsiden. Skjaer gjennom leddet og få med mest mulig av kjøttet på ryggsiden. Gjør det samme med vingene. Del låret i to ved leddet. Legg kyllingen på ryggen og skjaer ned langs brystbenet på begge sider slik at du får ut brystfiletene. Nå sitter du igjen med skroget. Det kan du dele i små biter og brune i stekeovnen.

Og så begynner moroa.

Tre ønsker på en gang

Nå som du har delt opp kyllingen, kan du planlegge tre måltider av delene du har. Ett med lår og vinger, ett med brystfiletene og ett med kraften fra skroget. Jeg begynner med lår og vinger. Men jeg koker kraften samtidig, og legger brystfiletene i en lett saltlake i en boks i kjøleskapet.

Så er det bare å tilsette noen rimelige og gode karbohydrater og balansere det opp.

Den første retten blir en nokså fri tolkning av den italienskamerikanske klassikeren chicken piccata, som er kylling i en smørsaus med sitron og kapers. Retten har en forankring i det italienske tradisjonskjøkkenet. Jeg klarer ikke med sikkerhet å si nøyaktig hvor i Italia retten stammer fra, men det er nok i Nord-Italia.

I Italia lages piccata ofte av kalv, eller vitello, som det heter der, og da blir det raskt mulig å se slektskapet til vitello tonnato, den piemontesiske retten med kalvekjøtt, en majonesaktig saus med tunfisk, sitron og kapers. Piccata er for øvrig navnet på en liten bygd i Piemonte, i samme del av landet som de berømte vinområdene Barolo og Barbaresco. Men chicken piccata er altså en rett som ble megapopulaer i den italienske befolkningen i USA. Sannsynligvis ble den til før andre verdenskrig, og nådde toppen av popularitetskurven i det italienskamerikanske kjøkkenets storhetstid på 1950- og 60-tallet. I oppskriftene fra den tiden brukes stort sett brystfiletene, men jeg går for lårene og vingene. De stekes for seg selv i ovnen, og de ferdige stykkene plasseres på potetmos og druknes i den deilige blandingen av løk, kapers, smør og sitron.

Den neste retten blir noe helt annet.

Nuggets på ekte

Ettersom jeg har barn som er svake for Chicken Mc Nuggets, føler jeg meg nå og da forpliktet til å vise dem hva nuggets kan vaere. Har du vaert i de amerikanske sørstatene, har du spist fried chicken. Noen lar kanskje tankene vandre til Kentucky Fried Chicken (KFC). Jeg fantaserer heller om Hot Temper Chicken på