Bonden i byen
Det er ikke mange bønder som har en fortid på Blitzhuset i Oslo og er blitt interessert i matproduksjon etter å ha raidet hovedstadens søppelkasser for mat. Men det er lite som er vanlig med Kia Vulgaris.
HADDE KIA VULGARIS vokst opp på gård, ville få synes det var noe rart om hun som voksen livnaerte seg på en åkerlapp et par steinkast fra barndomshjemmet. Men Vulgaris vokste opp midt i Gamlebyen i Oslo, og der er det litt mer uvanlig å drive med matproduksjon på «nabojordet», naermere bestemt i Bjørvika, like i naerheten av Munchmuseet og Operaen,
Midt i denne asfaltjungelen ligger Losaeter. På avstand kan «setra» lokaliseres ved å kikke etter to par store betongsøyler som bidrar til utlufting av eksos fra E18-tunnelen under området.
På Losaeter finnes ingen budeie, ingen kuer, og de naermeste hestekreftene skjuler seg under bilpansere som suser forbi bak et gjerde. Men her, i en liten grønn oase der det drives økologisk produksjon av alt fra poteter og neper til baer, blomster og urter, ruler bybonden Kia Vulgaris. I tillegg til ansvar for det som spirer og gror, skal hun som er ansatt av Oslo kommune, bidra til å øke folks kunnskap og engasjement for matproduksjon og urbant landbruk.
Blitz-miljøet ble banebrytende
Interessen for planter ble sådd i barndomshjemmet der moren var botaniker, men det var miljøet på Blitz-huset som ble avgjørende for Kia Vulgaris’ interesse for mat. Stedets vegetarkafé ga en innføring i kokkekunsten, og i miljøet ble hun introdusert for søppeldykking – eller dumpster diving – på jakt etter kasserte råvarer.
– Spesielt faelt synes jeg det var at så mye kjøtt ble kastet. Dyrene har levd et relativt dårlig liv. Og så skal de dø og kanskje gå rett i søppelet, sier hun.
Hun startet organisasjonen Food Not Bombs Oslo, en avlegger av en amerikansk bevegelse som deler ut gratis vegetarmat for å protestere mot krig og sult. Men etter å ha kjempet mot både politivold og pelsdyr, satt Kia Vulgaris igjen med en klar oppfatning av at alt egentlig dreier seg om mat. Å skape en verden der alle har mat, er det grunnleggende. Da må alle vite mer om mat. Fremmedgjøringen av hvor mat kommer fra og hvordan den blir til, må motarbeides. Alt dette vil hun gjøre noe med. Som bybonde har hun en talerstol. Og Losaeter er åpen for publikum.
Publikumsyndling i Master Chef
– Det er amarant.
Ved inngangen til Losaeter vokser det grønnkål og noen høye, blodrøde vekster: amarant.
Kia Vulgaris viser vei innover i et område med frukttraer, baer og grønnsaker. På veien passerer hun et par blad
Jeg synes jo at mat er for billig. Ikke fordi jeg tror at folk har så mye penger, men i forhold til mye annet, bruker vi lite penger på mat.
Kia Vulgaris
rike, grønne hostastauder.
– De kan også spises, sier hun om planten de fleste bare har til pynt i bedene sine.
Innover i grønnsakshagen ligger det flere steder store dotter av ull. De skal gjøre jobben sprøytemidler gjør andre steder, hindre ugress.
Det er tre år siden Kia Vejrup endret etternavn til Vulgaris. Navnet betyr vanlig og brukes gjerne om planter som passer inn i alle økosystemer. Selv har hun én fot i det urbane og én i det mer rurale, og hun er både kokk og agronom.
Det første mangler hun papirer på. Men de som i 2020 så henne briljere i Master Chef på TV3, der hun ble publikumsyndling og kom til semifinalen, vet at hun kan lage mat.
Advarer mot egoistisk matideologi
Mat er ikke bare mat. Det er også livsstil og ideologi. Noen vil ikke spise poteter, andre vil ikke spise kjøtt, noen spiser bare rawfood, noen sverger til pulverdietter, mens andre igjen sverger til faste.
– Det har oppstått mange ekstreme holdninger til mat. Noen har en egoistisk ideologi som går ut på at de bare skal spise supermat, uten at det er så farlig hvor den kommer fra, bare den gagner dem best mulig, sier Vulgaris.
Bybonden foretrekker småskalaproduksjon, selv om det fører til dyrere mat.
– Jeg synes jo at mat er for billig. Ikke fordi jeg tror at folk har så mye penger, men i forhold til mye annet, bruker vi lite penger på mat, sier hun.
– Det som er feil i Norge i dag, er at vi spiser så mye svin og kylling! utbryter hun. Mange urbane, matbevisste mennesker, som deler Vulgaris’ syn på økologisk landbruk og småskalaproduksjon, er vegetarianere. Men der er hun en kraftig motstemme.
Det handler blant annet om selvberging og om å utnytte egne ressurser. Bare en liten del av Norges areal kan dyrkes. Det vi imidlertid har nok av, er utmark.
Der kan beitedyr spise gress og annet og fordøye det takket vaere sine fire mager. Skal Norge bruke arealet på en fornuftig måte, mener hun vi trenger ku, sau og geit.
Hun mener det er en sammenheng mellom hvor vi hører hjemme geografisk og hva vi bør spise.
– Jeg tror at det å spise utegangersau i Norge – med kål og løk som kommer herfra, er sjelemessig riktig for oss, sier hun.
Men samtidig mener hun det blir helt feil at vi spiser stadig mer kjøtt fra svin og fjaerkre som fores opp på importert kraftfôr. Når hun i tillegg setter spørsmålstegn ved dyrevernet i store grisefjøs og hønsehus, blir hennes konklusjon at kuer og – og ikke minst sauer – derfor er mye mer «allrighte dyr».
– Kanskje vi skal spise mindre kjøtt, men det viktigste er å spise hele dyret. Og det gjør vi jo ikke, sier hun.
Ingen kan beskylde Kia Vulgaris for ikke å bruke hele dyret. Da hun deltok i Master Chef, sjokkerte og fascinerte hun
seerne med å tilberede vaerballer.
Samberging, ikke selvberging
Bybonden går heller ikke av veien for å lage mat av løvetann eller brennesle – eller annet folk vegrer seg for å spise. For noen år siden startet hun produksjon av melormer og bedriften «Larvegodt». Hun påpeke at om man ikke vil spise dem i tacoen, kan larver vaere en baerekraftig erstatning for importert dyrefor.
Selv om Vulgaris jobber for at vi skal dyrke og produsere mye mer av maten vi spiser – uten hjelp fra import – liker hun ikke begrepet selvberging.
– Hvilke ord vi bruker, definerer tankene våre, sier hun.
Hun mener det har liten verdi å berge seg selv, hvis man er den eneste som overlever. Derfor foretrekker hun ordet samberging fremfor selvberging.
Også i en by som Oslo mener hun innbyggerne kan dyrke mye mer mat enn de gjør i dag, i egne grønnsakkasser i bakhager, på tak og i byens parker.
– Men det er vel ikke så mange parker man kan begynne å dyrke, hvis man ikke skal pløye opp Vigelandsparken og Slottsparken?
– Det er det jeg er uenig i. Det er masse arealer som kunne vaert brukt, ikke bare parker, men grå arealer som står tomme. Dem er det nok av i hele Oslo.
Mat kun fra Norge et helt år
1. mars startet hun på et lenge varslet prosjekt: Å kun spise norskprodusert mat i ett år. Det gjelder alle dager unntatt søndager. Det blir hverken pepper, sukker, avokado, ris eller importerte viner. Og hun går grundig til verks. Hun skal kun spise kjøtt fra dyr som ikke har spist importert kraftfor, kjøpt direkte fra produsentene. Å få tak i melk fra kyr som ikke har spist slikt kraftfor, er verre. Hun vil kjøpe fra dem med lavest forbruk. Og for å unngå fisk som er blitt sendt turretur Kina for filetering, satser hun på mest mulig fersk fisk, frossen fisk solgt fra fiskebil eller Debio-merket sjømat.
Kanskje er det på grunn av ønsket om norsk og kortreist at hun har tatovert et par små fleinsopper nederst på den ene foten? Er rusmidler også en del av sambergingsfilosofien hennes?
– Det er et rent, naturlig rusmiddel sammenlignet med de ultraprosesserte. Og det å ha tilknytning til naturen på et spirituelt nivå gjør veldig mye for oss mennesker.
– Vil du promotere det?
– Nei, det vil jeg si absolutt nei til. Men det er en historisk del av vårt samfunn, og det synes jeg vi skal anerkjenne.