Grenseløs tradisjonskost
MORMOR sang når hun arbeidet, det luktet alltid god mat i huset.» Slik setter Anita Haglund Grindvold tonen for sin bok om mattradisjonene i grensetraktene mellom Norge og Sverige i Østfold. Hun minnes sine bestemødre, som begge het Gudrun, og skriver om en liten blikkboks fylt med rosiner, den trygge hesten Svarten og arbeidet med å røre i griseblodet under slaktingen før jul. Det var en nødvendig oppgave for at hele familien kunne sette seg ned med den tradisjonelle blodklubbmiddagen dagen etter.
Sild, skinke og øl
Haglund Grindvold påpeker at mange av matrettene i hennes hjemtrakter er påvirket av svensk hverdagskost, og det kommer frem i oppskrifter som appelsinmarmelade, sild soløga, juleskinke og klassikeren Jansons fristelse. Men ellers er det helt vanlig norsk mat som dominerer. Gled deg over stekt flesk og duppe, medisterkaker, flatbrød, salt sild og poteter og rømmegrøt. De to siste rettene er definert som slåttemat, typisk sommerkost. Mer overraskende er det å finne oppskriften på motti, en grøt av vann, salt og mel som tradisjonelt skal kokes mens man synger første vers av «Vår Gud han er så fast en borg». Motti, som jeg før bare har kommet borti i Trysil- og Finnskogtraktene, skal serveres med stekt flesk, fleskefett og tyttebaersyltetøy. Dette er mat som holder tømmerhuggere i vigør dag etter dag.
Anita Haglund Grindvold har sammen med fotograf og prøvesmaker Even H. Kaalstad skrudd sammen en sjarmerende kokebok. Den vekker gamle minner på nesten hver side, enten temaet er kålruletter eller den gode, gamle klassikeren hjemmebrygget øl basert på vann, sukker, vørterøl, sirup, litt gjaer og et par spiseskjeer Tomtebrygg. Jeg husker dette ølet, oppbevart en ukes tid i en kald kjeller, som helt fantastisk.
Boken avsluttes med bakst og kaker, og innslag som sveler, suksessterte og safranbrød bevitner at østfoldingene har hentet inspirasjon og ingredienser også fra andre steder enn Sverige.
Den absolutt mest originale oppskriften i boken er lungemos, som lages av nettopp lunger, hjerte, mellomgulv og andre ukurante kjøttrester. Hverken navnet eller bildet av ingrediensene er spesielt appetittvekkende, men resultatet blir en godt krydret og sunn kjøttrett som serveres med kokte poteter eller som pålegg på brødskiven.
AIRFRYER har vaert det helt store et års tid, og jammen er det noen som begynner å snakke varmt om trykk-kokere igjen også. Men når hørte du sist om noen som brukte sin sous vide? Kjøkkenmaskiner kommer og går!
Min favoritt er og blir uansett saktekokeren, den elektriske gryten som står der i ensom majestet og gjør jobben i time etter time, mens du for den del kan vaere på jobb eller skitur. Som skapt for norsk tradisjonsmat som lapskaus, får i kål eller ferskt kjøtt med rotgrønnsaker.
Mørkt øl og kjøtt
Nå har den nordirske forfatteren og bloggeren Nathan Anthony kommet med en ny bok med oppskrifter for denne både billige og praktiske maskinen, og lover intet mindre enn «enkle, idiotsikre metoder og råvarer du finner i naerbutikken.» Han er raskt ute med å gi oss en oppskrift på en irsk oksegryte, naturligvis med nasjonalølet Guinness for smak og farge. Du kan lage denne flotte, vinterlige gryteretten med annet øl, rødvin eller rett og slett en god kraft etter eget ønske.
Det kommer ikke som noen overraskelse at de beste og mest fristende rettene i denne boken finnes i kapitlet med overskriften «Kosemat», anført av en mørk løksuppe. En rett som bare blir bedre og bedre jo lenger den står og putrer rett under kokepunktet. Her dukker også den franske klassikeren boeuf bourguignon opp, i en versjon som man nesten kan lukte fra boksidene. Komplett med en potetpuré som er smekk full av deilig meierismør.
Nathan Anthony har modernisert og forynget konseptet slowcooker, og har lagt vekt på sunnhet og billige ingredienser. Derfor finner du en god dose asiatiske retter mellom disse to permene, men også oppskrifter med fisk og pasta. Og han legger opp til en litt uvøren fleksibilitet, som at du etter å ha stavet deg igjennom en oppskrift på fyldig okseragu (med bryst eller stek), plutselig får beskjed om at du like gjerne kan bruke andebryst. Begrepet «hver sin lyst» bør ikke erstattes av «hvert sitt bryst», mener nå jeg.
De vegetariske middagsrettene er selvsagt på plass, med krydret pastinakksuppe og gulrot- og koriandersuppe som to bokstavelig talt gode eksempler.
Ta livet med ro, men lag og spis god mat allikevel. Saktekokeren og denne boken gir en behagelig dytt i riktig retning.