Ze­nisk inn­sikt: dag­lig medi­ta­sjon

Sy­nes du ikke at du har tid til å medi­te­re? Du tar feil. Med dis­se løs­nin­ge­ne kan du bli kvitt mye av uro­en din på bare ti mi­nut­ter.

Mindfulness - Veien til lykke - - Innhold - EMMA HAAK

Medi­ta­sjon hø­res så en­kelt ut. Bare sit­te stil­le mens sin­net tøm­mes, ne­ga­ti­ve fø­lel­ser og stress for­duf­ter. Men hvem har vel ube­gren­set med tid? Og kan én en­kelt øvel­se vir­ke­lig gjø­re det så mye let­te­re å hånd­te­re uli­ke si­tua­sjo­ner som fø­les over­vel­den­de? Vi stil­te dis­se til­bake­ven­den­de spørs­må­le­ne til tre medi­ta­sjons­gu­ru­er. Re­sul­ta­tet: åtte enk­le medi­ta­sjons­tek­nik­ker som kan for­and­re åtte van­li­ge, pro­ble­ma­tis­ke må­ter å ten­ke på, på bare ti mi­nut­ter. Gjør deg klar til å løse pro­ble­me­ne, ett pust av gan­gen.

”Jeg fø­ler meg PRO­BLEM: stres­set fra jeg kom­mer til kon­to­ret til jeg går der­fra.”

En tra­di­sjo­nell ti­bePRØV: tansk tek­nikk som kal­les him­mel­tit­ten­de medi­ta­sjon. Se ut gjen­nom vin­du­et, la hele krop­pen slap­pe av og la blik­ket åpne seg mot him­mel­rom­met. Gjen­ta ly­den ahhh stil­le – det er den mest åpne ly­den du kan lage, og den for­ster­ker fø­lel­sen av av­slap­ping. Slipp opp­merk­som­he­ten og sitt stil­le i noen mi­nut­ter. Om du ikke er i nær­he­ten av et vin­du (el­ler be­kym­rer deg for at folk skal tro du sit­ter og dag­drøm­mer), er­stat­ter du him­me­len med data­skjer­men din og hvi­ler blik­ket og opp­merk­som­he­ten på skjer­mens over­fla­te i ste­det. – Dean Sluy­ter, eks­pert på na­tur­lig medi­ta­sjon og for­fat­ter av Na­tu­ral Me­di­ta­tion: A Guide to Effort­less Me­di­ta­ti­ve Prac­tice.

”Hjelp! Jeg kan PRO­BLEM: ikke kon­sen­tre­re meg.”

Sitt be­ha­ge­lig, pust PRØV: na­tur­lig og kon­sen­trer deg om pus­ten din. For hvert inn- og ut­pust gjen­tar du or­de­ne inn og ut men­talt. For­tvil ikke om du mis­ter fo­kus. La tan­ken fare, uten å vur­de­re det som fikk deg til å glem­me pus­ten, og før opp­merk­som­he­ten til­ba­ke til den. – Sha­ron Salz­berg, medi­ta­sjons­eks­pert og for­fat­ter av Re­al Hap­pi­ness: The Pow­er of Me­di­ta­tion.

”Jeg er midt i en PRO­BLEM: fø­lel­ses­mes­sig tung pe­rio­de.”

PRØV: Me­di­ter med kjær­lig­het og god­het. Sitt stil­le og kon­sen­trer deg om å gjen­ta set­nin­gen ” La meg være lyk­ke­lig, la meg føle fred”. Når du blir dis­tra­hert av and­re tan­ker, slip­per du dem stil­le og kom­mer til­ba­ke til set­nin­gen. Når du har gjen­tatt den for deg selv, ut­vi­der du den til å hand­le om rom­met rundt deg: ”La alle være lyk­ke­li­ge, la alle føle fred.”. – S.S.

”Jeg har for PRO­BLEM: mye rundt meg og fø­ler meg full­sten­dig ut­slitt og uro­lig.”

PRØV: Reis deg opp og kjenn føt­te­ne mot un­der­la­get, for­del vek­ten mel­lom dem og be­gynn å gå i nor­mal takt med øyne­ne åpne. Sett ned far­ten og legg mer­ke til fø­lel­sen når bei­na dine be­ve­ger seg opp og ned. Tan­ke­ne vil vand­re, men det er greit – når det skjer, kom­mer du bare til­ba­ke til sanse­inn­tryk­ke­ne. Det­te hjel­per deg å gjen­erob­re ba­lan­sen og kjen­ne deg i ett med jor­den un­der deg. – S.S.

”Jeg fø­ler meg lost i PRO­BLEM: til­væ­rel­sen. Jeg vet ikke hva jeg vil med li­vet mitt ak­ku­rat nå.”

PRØV: Sitt i en be­ha­ge­lig stil­ling, en­ten i sen­gen el­ler i en god stol. Pust ro­lig, lukk øyne­ne og gjen­ta or­de­ne ” jeg er” stil­le mens du pus­ter. Når opp­merk­som­he­ten vand­rer til noe an­net (som er na­tur­lig), gjen­tar du mykt or­de­ne ” jeg er” igjen. Etter fem mi­nut­ter slut­ter du å gjen­ta or­de­ne og spør deg selv: ”Hva vil jeg?”. Ikke tenk at du må sva­re på spørs­må­let – bare still det. Gjen­ta spørs­må­let to til fire gan­ger. La be­visst­he­ten stil­ne og se hva som duk­ker opp. I blant er vi så dis­tra­her­te av stress­fak­to­rer at vi ikke tar oss tid til å sit­te ned og lyt­te på hva krop­pen, be­visst­he­ten vår og sje­len har å for­tel­le oss. – Mal­li­ka Cho­pra, mind­ful­nesse­sk­pert, grün­der og le­der av In­tent.com.

”Jeg er av­hen­gig av PRO­BLEM: smart­te­le­fo­nen min – be­fri meg!”

Når im­pul­sen ber deg ta PRØV: frem te­le­fo­nen mens du ven­ter på noen el­ler bare på å gå over gaten: Stå imot! Du kom­mer til å føle en strøm av uro, en fø­lel­se av at du går glipp av noe mor­somt el­ler vik­tig. Men ikke få pa­nikk. Det er me­nin­gen at den­ne fryk­ten skal kom­me. Ak­sep­ter den og kjenn etter hvor­dan det fø­les i ma­gen og brys­tet. Ikke for­søk å tryk­ke den unna el­ler få den til å for­svin­ne – la den pas­se­re gjen­nom deg. Når den rul­ler gjen­nom deg, kom­mer du til å inn­se at det kom­mer noe bra etter den. Still­het. Fri­het. For­bli i den na­tur­li­ge still­he­ten i noen mi­nut­ter og kjenn etter hvor godt det fø­les. – D.S.

”Min part­ner/ PRO­BLEM: beste­venn/svi­ger­mor/sjef gjør meg gal!”

Se for deg per­sonen du PRØV: har pro­ble­mer med som en per­fekt, opp­lyst skik­kel­se som ut­strå­ler et rent, stil­le lys. Men skik­kel­sen sit­ter in­ne­stengt i et egge­skall, og alle hand­lin­ger du sy­nes det er vans­ke­lig å for­hol­de seg til, er bare per­sonens for­søk på å kom­me seg ut og gjen­nom skal­let. Fore­still deg nå at du var­somt hjel­per per­sonen med å skrel­le vekk skal­let, slik at han el­ler hun kan bli sitt bes­te, opp­lys­te jeg. Nes­te gang du tref­fer per­sonen, lar du den­ne tan­ken ram­me inn si­tua­sjo­nen: Per­sonen kjem­per bare med å bli den bes­te ver­sjo­nen av seg selv. Du kom­mer til å føle deg mer støt­ten­de og em­pa­tisk. – D.S.

”Jeg vil kjen­ne en PRO­BLEM: dy­pe­re sam­hø­rig­het med dem jeg har rundt meg.”

Den ur­gam­le ti­be­tans­ke PRØV: tek­nik­ken som kal­les medi­ta­sjon over vel­gjø­rer­ne. Sitt stil­le og tenk på på noen som har gitt deg ufor­be­hol­den kjær­lig­het el­ler støt­te, en som har sett det fi­nes­te i deg og hjalp det med å blomst­re. Lukk øyne­ne og fore­still deg at den­ne per­sonen står rett bak og litt over deg. Fore­still deg hvor­dan per­sonen ut­strå­ler kjær­lig­het, og at kjær­lig­het reg­ner ned over deg i form av et vak­kert, gyl­lent lys. La hver enes­te cel­le i krop­pen bade i det­te ly­set. Se der­et­ter for deg en som du vil dele det­te ly­set med. La det ren­ne ned gjen­nom deg, gjen­nom sen­trum av hjer­tet, og bad per­sonen du har frem­for deg i det. Du kan fore­stil­le deg én per­son, hele fa­mi­li­en el­ler hele ver­den. Det ska­per uan­sett en spe­si­ell fø­lel­se av sam­hø­rig­het. – D.S.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.