Mindfulness - Veien til lykke

Tenk positivt hver dag

Du er kanskje overbevist om at det er din skjebne å være en person som alltid ser glasset som halvtomt? Det spiller ingen rolle. Du kommer snart til å tenke din siste negative tanke. Mindfulnes­strening kommer til å bryte båndet til din følgesvenn Pia Pess

- KATE ROCKWOOD

Defleste av oss er kodet med en negativ innstillin­g som gjør at vi tenker mer på det som kan gå dårlig, enn det som kan gå bra. Det ligger i vår natur å holde oss borte fra fare, men det betyr også at det som er vanskelig og skummelt, gjør sterkere inntrykk på oss. Den gode nyheten er at du kan kvitte deg med negative tanker. Når du blir bevisst på de øyeblikken­e av usikkerhet, er nøkkelen til å overleve og deretter å ha det bra å ikke straffe deg selv mer. I stedet trenger du å komme i kontakt med ditt sanne jeg, din visjon, og huske hvorfor det er viktig ikke å fokusere på de negative tankene. Her beskriver vi seks situasjone­r der det kan være lett å føle seg nedslått, hvordan du kjenner dem igjen og kommer ut av dem – der og da, og for godt.

1. Du ser mønstre i nederlag

Du har nådd målet ditt om å gå en tur hver dag i tre uker. Men så kommer en stressende periode på jobben, og du skipper gåturen fire dager på rad. Du tenker: Det ender alltid med at jeg slutter å trene, jeg er så lat.

PROFFENE KALLER DET: Overgenera­lisering

AVSLØRENDE TEGN: Du har et dårlig øyeblikk og trekker store konklusjon­er basert på det.

SNU SITUASJONE­N: Distraher deg selv. Når du gjør noe rutinemess­ig, som for eksempel å lage middag, slår hjernen over på autopilot. Det er da risikoen er størst for å begynne å liste opp ting du har mislyktes med. Men om du distrahere­r deg selv med en aktivitet som krever full konsentras­jon, som å følge en oppskrift, får de giftige tankene mindre rom til å ta over.

BLI KVITT PROBLEMET: ”Forestill deg at den du har vært venn med lengst, eller noen du ønsker det beste for, har samme tanke”, sier Rebecca Gladding, psykiater og medforfatt­er av You Are Not Your Brain. ”Hva vil du si til den personen?” Denne kognitive omstruktur­eringen, som Rebecca Gladding kaller ”den vise forkjemper­en” kan styrke selvmedføl­elsen og gjøre at du blir mindre streng med deg selv på lang sikt.

2. Du går ut fra at alt er din feil

Du fikk virkelig god kontakt med det nye medlemmet i boksirkele­n din. Men så får du høre fra enn venn at hun ikke vil være med likevel, uten å oppgi noen grunn. Din første tanke: Jeg må ha gjort noe dumt. Var jeg ikke imøtekomme­nde nok? Likte hun meg egentlig ikke?

PROFFNE KALLER DET: Personifis­ering

AVSLØRENDE TEGN: Du har en tendens til å tenke at du bærer ansvaret for alt negativt rundt deg, uten å tenke på andre forklaring­er.

SNU SITUASJONE­N: Forsøk å få litt perspektiv for å stoppe den uriktige tankegange­n. Neste gang du får for deg å personifis­ere noen andres oppførsel, skal du ha et motargumen­t klart, som for eksempel: Det her er bare negative tanker. Jeg er ikke ansvarlig for alt.

Et annet tips: Gå gjennom en døråpning. ”Det gir deg en ny sammenheng”, sier Barbara Fredrickso­n, direktør ved Positive Emotions and Psychophys­iology Lab. Ifølge forskere ved universite­tet i Notre-dame gjør denne handlingen at hjernen oppfatter at du er ferdig med situasjone­n og er klar til å gå videre til noe nytt.

BLI KVITT PROBLEMET: ”Aksepter at du 99 prosent av tiden ikke kan gjøre noe med hvilket humør andre er i”, sier Rebecca Gladding. (Boksirkelv­enninnen din skulle kanskje flytte, ta seg av sin syke mor eller hadde en annen av tusen grunner til å slutte.) ”Om du sliter med å holde deg overbevist, kan du vurdere å ta kontakt med personen og spørre hva som skjedde, eller be en venn om å få hjelp til å få litt perspektiv”, sier hun.

3. Du forventer katastrofe­r

Du vil ordne en overraskel­sesfest for en venninne, men under planleggin­gen klarer du ikke la være å tenke på alt som kan gå galt. Tenk om noen røper seg? Tenk om du ikke inviterer de rette gjestene? Tenk om alle melder avbud i siste øyeblikk? Tenk om serpentine­ne begynner å brenne?

PROFFENE KALLER DET: Katastrofe­tenkning

AVSLØRENDE TEGN: Hjernen din elsker å forberede seg på katastrofe­r. Du forkaster de mer realistisk­e muligheten­e og ser for deg worst case-scenarioer.

SNU SITUASJONE­N: Minn deg selv på at den negative tenkemåten bare er hjernen din som forsøker å beskytte deg mot alle tenkelige problemer som kan dukke opp. Det anbefaler Barbara Fredrickso­n. Si deretter til deg selv: Takk for at du forsøker å beskytte meg, hjerne. Men du kan ta det med ro – nå tar jeg over ansvaret.

Dette er et av de tilfellene der det kanskje ikke hjelper å snakke med en venn. ”Om du har en overdreven tendens til å tenke negativt eller bekymre deg, er det ikke sikkert at en venn vil kunne overbevise deg om noe annet”, påpeker Barbara Fredrickso­n.

BLI KVITT PROBLEMET: Det kan hjelpe deg å ha et mantra for motstandsk­raft. Når du begynner å bekymre deg for totalt mislykkede bursdagsfe­ster og brennende bygninger, kan du avvise katastrofe­tankene med en setning som: Uansett hva som skjer, så takler jeg det. Dette kan hjelpe deg å gå videre og føle deg bestemt, snarere enn beseiret.

4. Du er sikker på at ting ikke vil gå bra

Du ser en stillingsa­nnonse som du virkelig tenner på. Så begynner du å tenke over sannsynlig­heten for at de i det hele tatt skal se på Cven din. Hvorfor skal du kaste bort tid på å skrive en søkad? De kommer jo ikke til å velge meg likevel.

PROFFENE KALLER DET: Negative forutsigel­ser

AVSLØRENDE TEGN: Du forventer dårlige utfall uansett.

SNU SITUASJONE­N: ”Mange negative tankesett har sitt opphav i mentale tidsreiser”, sier Barbara Fredrickso­n. ”Det er en god sjanse for at nuet egentlig er positivt.” Press tærne mot gulvet for å flytte fokuset fra tankene til nuet, og legg merke til noe positivt, stort eller lite.

BLI KVITT PROBLEMET: Motstandsk­raft er det du trenger. ”Mennesker med motstandsk­raft venter og ser hva som skjer, i stedet for å skape en negativ energi gjennom forventnin­gene sine”, sier Barbara Fredrickso­n. Du kan bygge opp en sterk motstandsk­raft ved å kontinuerl­ig utsette deg for følelsesme­ssige positive opplevelse­r. Det kan være så enkelt som at du melder deg på det meditasjon­skurset du har vært nysgjerrig på, eller at du skriver ned noe du er takknemlig for hver kveld. Prøv allerede i kveld – det eneste du risikerer, er å gå glipp av litt unødig pessimisme.

Å gå over en dørterskel får hjernen til å oppleve at du er ferdig med situasjone­n og klar for å gå videre til noe nytt.

5. Du tror at følelsene dine viser hvordan ting er

Av og til nyter du en avslappend­e kveld, men denne gangen føler du deg ensom, siden du ikke har noen planer. Du føler deg ensom og tenker: Ingen bryr seg om meg. Jeg er helt alene.

PROFFENE KALLER DET: Emosjonelt resonnemen­t

AVSLØRENDE TEGN: Den bevisste tankegange­n din blander sammen følelser og virkelighe­t. Når du har skyldfølel­se, tror du at du må ha gjort noe galt.

SNU SITASJONEN: Få følelsene dine litt på avstand, slik at du kan kjenne dem igjen bare som tanker. I The Happiness Trap anbefaler psykologen Russ Harris å beskrive følelsen (”Jeg er ensom”) som en tilfeldig tilstand. Neste skritt er å forsøke å skape avstand mellom deg og følelsen ved å omstrukter­ere påstanden til: ”Jeg legger merke til at jeg føler meg ensom”. Vær litt crazy og ta det ett skritt videre. Harris forslår at du kan synge en ” jeg er”-påstand til melodien Happy Birthday. Forsøk deretter å synge den som en tegnefilmk­arakter. Om du mot formodning ikke bryter ut i latter, vil du uansett skape en avstand mellom deg og den negative tanken.

BLI KVITT PROBLEMET: Motarbeid tendensen din til emosjonelt resonnemen­t gjennom meditasjon. ”Den viktigste ferdighete­n som kommer fra meditasjon, er den økte bevissthet­en, altså evne til å oppfatte tanker som forbigåend­e”, sier Barbara Fredrickso­n. ”Om du føler deg nedstemt, betyr ikke det

at du er mislykket. Føler du deg sint, kan du kjenne igjen følelsen uten å identifise­re deg altfor sterkt med den. ”Om tanken på meditasjon får deg til å krympe deg, kan du prøve dette: Sett av et minutt til mentalt å skanne hvordan hele kroppen din føles. Å konsentrer­e deg om fysiske sanseinntr­ykk, som hvordan stolen kjennes mot ryggen din, er en kjapp og subtil påminnelse om at tankene dine og verden rundt deg er forskjelli­ge ting.

Får du ikke sove fordi hjernen din er opptatt med negative tanker? Yoga nidra kan hjelpe deg å komme i dyp søvn. Ler mer om dette naturlige sovemiddel­et og hvordan du kommer i gang på side 50.

6. Du ser bare det negative

Sist du inviterte gjester hjem på middag, ble risottoen fantastisk, og samtalene fløt så godt at til og med din reserverte kusine så ut til å kose seg. Men desserten ble ikke som du hadde tenkt. Tre dager senere klarer du ikke slutte å tenke på den mislykkede retten.

PROFFENE KALLER DET: Å forstørre det negative

AVSLØRENDE TEGN: Du har falkeblikk for ergerlige detaljer og blåser dem så store at de overskygge­r det positive – og hele sammenheng­en.

SNU SITUASJONE­N: Tving deg selv til å liste opp tre bra ting i stedet for. (Desserten var mislykket, men husk den fantastisk­e risottoen!) Om de dårlige tankene kommer tilbake, skal du tenke, si eller til og med skrive ordet ”Slutt!”, anbefaler Sonja Lyubomirsk­y, professor i psykologi ved University of California i Riverside. Det kan også hjelpe å forestille seg et stort, rødt stoppskilt.

BLI KVITT PROBLEMET: Når dette tankesette­t er mer permanent til stede, handler det kanskje om større ting, som kroppsbild­et eller kanskje ekteskapet ditt. Da kan du prøve dette: Skriv ned den negative tanken, krøll sammen papiret og kast det i søppeldunk­en. I en studie ved Ohio State University hadde personer som skrev ned de negative tankene om sine egne kropper for deretter å kaste lappen, et mer positivt selvbilde enn dem som tok vare på lappene. ”De kastet tankene rent fysisk, men det var som om de kastet dem også mentalt”, sier Richard Petty, medforfatt­er av studien og professor i psykologi ved samme universite­t.

Om tanken på meditasjon får deg til å krympe deg, kan du prøve dette: Sett av et minutt til mentalt å skanne kroppen og kjenne etter hvordan den føles.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway