Å stop­pe hjerte­in­farkt og slag

Hjer­te- og kar­syk­dom­mer er ver­dens mest dø­de­li­ge.

Ny Vitenskap om Kroppen - - Ny Medisin Medisin I Framtiden -

At ar­te­ri­er blir tet­te av fett, star­ter med at det dan­nes et be­legg som gjør blod­åre­ne sma­le­re. Når blo­det så prø­ver å pres­se seg gjen­nom alle kro­ker og svin­ger, vil det gjø­re enda stør­re ska­de. Det fa­ta­le skjer når de­ler av blok­ke­rin­gen løs­ner. Koa­gu­la­sjons-mo­le­ky­le­ne i blo­det tol­ker grum­set som et kutt som må tet­tes, og de star­ter der­med å byg­ge en propp. Etter hvert som klum­pen blir stør­re, vil den til slutt bli sit­ten­de fast i blod­åre­ne, og blod­til­før­se­len blir stop­pet.

I dag kan ikke sli­ke ska­der all­tid re­pa­re­res, men den ny­es­te forsk­nin­gen kan end­re det­te i fram­ti­den. Stam­cel­ler er cel­ler som ennå ikke har be­stemt hvil­ken del av kroppen de skal bli. Med litt list og lem­pe i la­bo­ra­to­ri­et kan de om­dan­nes til nye blod­cel­ler, nye hud­cel­ler el­ler til og med en ny hjerte­mus­kel. Fors­ke­re ved Har­vard har al­le­re­de la­get et ban­ken­de hjer­te i na­tur­lig stør­rel­se ved å over­tale stam­cel­ler til å bli en hjerte­mus­kel og dyr­ke dem på et sta­tiv. I fram­ti­den kan nye or­ga­ner la­ges kuns­tig etter be­hov.

Hvis det ikke fun­ge­rer, er gen­te­ra­pi en mu­lig­het, noe som al­le­re­de prø­ves ut for hjerte­svikt. Ge­ne­ne le­ve­res til cel­le­ne og for­tel­ler dem at de skal lage uli­ke mo­le­ky­ler, og slik kan i prin­sip­pet kroppen om­pro­gram­me­res in­nen­fra.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.