Slik vir­ker stress

For mye stress kan ha en ne­ga­tiv ef­fekt på for­skjel­li­ge de­ler av kroppen.

Ny Vitenskap om Kroppen - - Kroppen I Arbeid Stress -

Hvil­ken form for re­spons kroppen vel­ger, kom­mer an på si­tua­sjo­nen, men vi ser ut til å fore­trek­ke den ene el­ler den and­re ut fra per­son­lig­het. Fors­ker­ne tror at sli­ke per­son­li­ge mønst­re blir be­stemt tid­lig i li­vet.

Sam­ti­dig blir en tre­ge­re, men mer stand­haf­tig form for stress­re­spons ak­ti­vert. Hy­po­ta­lamus pum­per ut et pep­tid som kal­les kortiko­tro­pin­fri­gjø­ren­de hor­mon (CRH). Det­te er trig­ge­ren bak den bio­lo­gis­ke re­ak­sjo­nen som set­ter kroppen i over­le­vel­ses­mo­dus. Fra hy­po­ta­lamus gjør CRH et lite hopp gjen­nom blo­det til hy­po­fy­sen hvor den trig­ger fri­gjø­rin­gen av en an­nen, mer om­fat­ten­de kje­misk be­skjed. Et hor­mon vi kal­ler adre­n­o­kor­ti­ ko­tropt hor­mon (ACTH), fa­rer rundt i kroppen via blo­det. Når det kom­mer til ny­re­ne, trig­ger det nes­te steg i krop­pens stress­re­spons.

Øverst på hver nyre har vi en hor­mon­fab­rikk bed­re kjent som bi­ny­re­ne, og in­ni dis­se fin­nes det et om­rå­de vi kal­ler bi­nyre­bar­ken. Cel­le­ne her pro­du­se­rer gluko­korti­koi­der, som er krop­pens na­tur­li­ge ste­roi­der. Det vik­tigs­te av dem er kor­ti­sol. Det er dis­se ste­roi­de­ne som hjel­per res­ten av kroppen med å hånd­te­re stress. Kor­ti­sol blan­der seg med in­su­lin og bi­drar til å hol­de blod­suk­ke­ret sta­bilt. Det er også med på å ba­lan­se­re krop­pens ph-ver­di, det dem­per im­mun­re­spon­sen og på­vir­ker til og med dan­nel­sen av min­ner.

Kort­va­rig stress blir raskt kor­ri­gert av kroppen. For å for­hind­re at syk­lu­sen fort­set­ter i det uen­de­li­ge, fun­ge­rer også kor­ti­sol som en av­knapp. Det sen­der be­skjed til­ba­ke til hjer­nen om at stress­re­spon­sen er ak­ti­vert, og hjel­per til med å stop­pe pro­duk­sjo­nen av CRH og ACTH. Men noen gan­ger kan stress ut­vik­le seg til å bli et lang­va­rig, kro­nisk pro­blem.

I dyre­ri­ket er men­nes­ket (så vidt vi vet) ale­ne om å ten­ke abs­trakt om ver­den og seg selv. Den enor­me hjer­nen vår er en gave, men kan også føre til lang­va­rig stress for­di vi be­kym­rer oss for pro­ble­mer som rett og slett ikke ek­sis­te­rer for and­re dyr; un­ger, ven­ner, sta­tus, jobb og pen­ger.

Stress­re­spon­sen har for­and­ret seg i takt med men­nes­kets evo­lu­sjo­næ­re ut­vik­ling. Det­te har økt sjan­se­ne for å over­le­ve i kor­te pe­rio­der med stress, men det kan ska­de oss på lang sikt. Hvis den ikke blir holdt i sjakk, kan vi få uli­ke syk­dom­mer.

Å bli ut­satt for stress i barn­dom­men, en­ten det er i form av krig, mob­bing, om­sorgs­svikt el­ler til og med skils­mis­se, øker sjan­se­ne for at man får psy­kis­ke pro­ble­mer i vok­sen al­der.

Som barn er hjer­nen fort­satt un­der ut­vik­ling, og kro­nisk stress kan ska­pe struk­tu­rel­le end­rin­ger som på­vir­ker hvor­dan hjer­nen fun­ge­rer. I vok­sen al­der fø­rer kro­nisk stress til sli­ta­sje på både hjer­te og blod­årer, og det kan bi­dra til hjer­te- og kar­syk­dom­mer som hjerte­in­farkt og slag i til­legg til at det kan ska­de im­mun­sys­te­met.

Un­der en akutt stress­re­spons mo­bi­li­se­rer im­muncel­le­ne seg i til­fel­le de må av­ver­ge en in­fek­sjon, men stress-ste­roi­det kor­ti­sol på­vir­ker im­muncel­le­ne på lang sikt. Lege­mid­ler ba­sert på kor­ti­sol bru­kes fak­tisk til å dem­pe im­mun­sys­te­met hos pa­si­en­ter som må roe im­mun­re­spon­sen.

Lang­va­rig stress er et al­vor­lig pro­blem. Ikke bare er re­spon­sen ale­ne en på­kjen­ning for kroppen, men mye av det vi gjør for å tak­le stres­set, som røyk og al­ko­hol, ska­der krop­pens or­ga­ner. Al­li­ke­vel hand­ler våre pro­ble­mer med stress om mer enn de fy­sis­ke år­sa­ke­ne.

Stress er et be­las­tet ord, og ny­ere forsk­ning har sett på hvor­dan vår opp­fat­ning av eget stress på­vir­ker den fak­tis­ke virk­nin­gen stress har på kroppen. Det vi­ser seg at stress har en stør­re ne­ga­tiv ef­fekt hvis vi tror det er ska­de­lig.

Ame­ri­kans­ke stu­di­er har vist at men­nes­ker som stres­ser, har en økt ri­si­ko for å dø tid­lig. Men – og det­te er helt av­gjø­ren­de – det gjaldt bare dem som trod­de at stress var ska­de­lig for dem. Fak­tisk var det slik at and­re folk som også var stres­set, men ikke trod­de at det var ska­de­lig, had­de en la­ve­re ri­si­ko for å dø enn dem som nes­ten ikke stres­set i det hele tatt.

Utro­lig nok ser det ut til at ved å for­and­re hvor­dan man ten­ker på stress, kan man sam­ti­dig for­and­re ef­fek­ten stres­set har på kroppen. Å se svet­te hen­der, økt puls og rask pust som tegn på at kroppen prø­ver å hjel­pe deg, for­and­rer krop­pens re­ak­sjon. Pul­sen går uan­sett opp, men blod­åre­ne kan for­bli av­slap­pet, noe som er mye bed­re for sir­ku­la­sjons­sys­te­met. I til­legg er det enda en del av stress­re­spon­sen som ofte blir over­sett: oksytocin.

Oksytocin er po­pu­lært kalt kjær­lig­hets­hor­mo­net og ska­per til­knyt­ning både ek­te­par imel­lom og hos mød­re med ny­fød­te barn. Hor­mo­net fri­gjø­res av hjer­nen når noen tar på hud­en vår, stry­ker el­ler gir oss en klem. Men oksytocin blir fak­tisk også pro­du­sert når vi stres­ser, noe som skal hjel­pe oss til å søke so­si­al støt­te. I til­legg hjel­per oksytocin med å ut­vi­de blod­ka­re­ne, sen­ke blod­tryk­ket og en­da­til å re­pa­re­re hjer­tet.

Stress opp­le­ves som ube­ha­ge­lig av de fles­te, men slik er vi alt­så skapt for å tåle li­vets ut­ford­rin­ger. Hvis du har til­lit til din egen kropp og dens evne til å tak­le stress, og du ber om hjelp og støt­te når det er for mye for deg, kan du få stres­set og dets skade­virk­nin­ger un­der kon­troll.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.