Slik virker hånden

Hendene våre er kompliserte biologiske og tekniske mesterverk.

Håndflaten er bygget opp av fem mellomhåndsbein. Mellom disse sitter interosseimusklene, og på hver side av håndflaten sitter bulende muskelgrupper som kalles hypotenar (nær lillefingeren) og tenar (nær tommelen). Det er disse vi bruker når vi former hånden til en kopp, og når vi beveger tommelen inn og ut så vi kan gripe. Knoklene som tilhører peke- og langfinger, beveger seg ikke så mye, men de som er forbundet til ring- og lillefinger og tommel, er mye mer bevegelige.

Selve fingrene består av knokler som kalles falanger – tre i hver finger og to i tommelen. De er forbundet med muskler i underarmen via sener som går gjennom håndleddet. Bøyemuskelsenene går opp på undersiden gjennom et hulrom kalt karpaltunnellen, og det er de som bøyer fingrene. Strekkmuskelsenene går over toppen av håndleddet, og det er de som retter ut fingrene.

Alle disse bevegelsene styres av tre nerver: mediannerven, radialnerven og ulnarisnerven. Mediannerven går til tommel, pekefinger og langfinger, halve ringfingeren og håndflaten. Ulnarnerven går til halve ringfingeren og lillefingeren, og radialnerven tar seg av tommelen og håndbaken.

«Selve fingrene består av knokler som kalles falanger – tre i hver finger og to i tommelen»

Det er bare noen få andre dyr som har en tommel som kan beveges fritt og uavhengig av resten av hånden.