Din indre klokke

Slik holder biokjemiske prosesser deg synkronisert.

Kroppen styres etter en innebygget 24-timers klokke integrert i en del av hjernen kalt den suprakiasmatiske kjerne (SCN). Dette er 20 000 nerveceller som sitter midt i hjernen over en struktur kalt hypotalamus. Dette er kroppens sjefsklokke, og den bestemmer rytmen for søvn, gåing, spising og frigjøring av hormoner.

Selv i et prøverør holder cellene fra SCN tiden. De er stappfulle av molekyler kalt transkripsjonsfaktorer, som endrer produksjonsnivået til andre molekyler i en 24-timerssyklus. Hovedregulatorene kalles BMAL og CLOCK. Sammen aktiverer disse to molekylene produksjonen av molekyler kalt perioder og kryptokromer. Når nivåene av perioder og kryptokromer stiger, mater de tilbake til BMAL og CLOCK, som slår produksjonen av igjen. Dette gjør at mengden av disse molekylene går opp og ned i sykluser og danner grunnlaget for en presis tidtaker.

Akkurat som andre klokker kan SCN gå fort eller langsomt, så tiden nullstilles hver dag ved daggry. Dette gjøres av noen lysfølsomme celler bak i øyet, kalt Iprgc-celler. De produserer ikke bilder når de oppdager lys, men de sender signaler til SCN via en bunt nervevev kalt den retino-hypotalamiske stien. Da synkroniseres hovedklokka, som igjen gir resten av kroppen beskjed om hva klokka er.

Blått lys fra mobil- og nettbrettskjermer kan forvirre kroppen om kvelden.