Brekningsrefleksen

Ingen liker å kaste opp, men det er en eldgammel refleks som beskytter oss mot forgiftning.

Brekningsrefleksen er fast koblet. Den styres av hjernestammen, en av de mest primitive delene av hjernen, fra et punkt kalt area postrema, eller brekningssenteret. Senteret får informasjon fra hele fordøyelsessystemet, fra deler av hjernen som bearbeider syn, lukt, balanse og følelser, og fra kjemoreseptorer i triggersonen, som oppdager gift i blodet.

Hvis det er noe som ikke stemmer, kan area postrema sette i verk en stramt koordinert refleks. Munnen fylles med spytt som skal beskytte tennene mot magesyre. Kroppen trekker et dypt pust før tilgangen til lungene blokkeres. Den bakre delen av ganen løftes slik at den dekker neseborene.

Magesekken trekker seg deretter kraftig nedover, og trykket i brystet senkes. Toppen av tynntarmen klemmes i revers, og magemusklene trekker seg innover. Innholdet i magen klemmes opp i spiserøret og ut gjennom munnen.