Ny Vitenskap om Kroppen (Norway)
Multiresistent apokalypse
Går vi mot en framtid hvor infeksjoner er immune mot behandling?
Vi har et alvorlig problem. Siden tidenes morgen har menneskene ligget i evig kamp mot mikroorganismer. Og akkurat nå som vi trodde vi holdt på å vinne, har de begynt å slå tilbake.
Bakterier forårsaker noen av de verste sykdommene som kan ramme mennesker, fra tyfus til tuberkulose, og fram til 1920-tallet var vi forsvarsløse. Men da Alexander Fleming innledet antibiotikaens tidsalder med sin oppdagelse av penicillin, hadde vi plutselig et kraftig våpen.
Antibiotika virker ved å hindre bakterier i å dele seg, eller ved å drepe dem med en gang. Takket være dem kan vi behandle infeksjoner som tidligere var dødelige, vi kan foreta avanserte operasjoner, og vi kan masseprodusere matvarer i et omfang som tidligere var utenkelig. Men vi har brukt og brukt og brukt disse midlene, og bakteriene har begynt å lære å takle dem, noe som har farlige konsekvenser.
Disse små organismene kan forplante seg i løpet av noen timer, og hver gang de gjør det, skjer små, tilfeldige justeringer i arvekoden. Slett ikke alle justeringer er nyttige, men nå og da skjer en tilfeldig endring som hjelper en bakterie med å tåle antibiotika en liten tanke bedre enn de andre.
Når antibiotikakuren er over og alle de sårbare bakteriene er drept, kan det litt mer motstandsdyktige eksemplaret fortsette å formere seg til en ny koloni som tåler legemidler litt bedre. Og hvis dette skjer gang på gang, varer det ikke lenge før vi har avlet fram en supermikrobe.
Det verste er at bakterier kan dele nyttige gener med andre. Og ikke bare med artsfrender. De fører med seg nyttige snutter av arvekode i små Dna-ringer som heter plasmider. Disse kan de bytte innbyrdes som samlekort og overlevere motstandsevne til andre rundt seg.
Med denne taktikken er flere bakteriestammer blitt motstandsdyktige mot nesten alle antibiotika i arsenalet vårt. Vi er inne i en mikroskopisk kapprustning, og medisinens framtid er uviss.