DYRENES GLOBETROTTERE
Noen arter gjennomfører en fast, årlig reise, mens andre er på vandring hele livet. Men felles for alle vandringer er overlevelsesinstinktet. Dette kan vaere en vandring som er styrt av klima: Vi har for eksempel de norske trekkfuglene som flyr sørover for å slippe de kalde vintrene i nord, eller de mange pingvinartene som trekker nordover om vinteren. På samme måte vil noen dyr flytte på seg dit maten er, andre følger sine instinkter og trekker til bestemte steder i paringssesongen. Mange dyrearter, saerlig fisker, trekker til bestemte områder for å føde. Knølhvalen lever i alle verdenshav, men reiser til subtropiske farvann for å kalve og å pare seg. Ved Den Dominikanske republikk i Karibia er det flere kjente, grunne kalvingsområder. Andre igjen reiser for å finne steder der de kan oppdra avkommet sitt i fred og ro, mens andre gjør det for å oppfylle biologiske behov som for eksempel hamskifte. Uansett hva som er grunnen, er det nødvendighet som er utgangspunktet for dyrenes lange trekk.
Men hvordan vet de hvor de skal reise og når? Hver art har spesielle kjennetegn de ser etter. Fuglene som forlater Norge om vinteren, vet at det er på tide å dra når dagene blir kortere og nettene blir kaldere. Disse sesongbaserte kjennetegnene hjelper dem også å finne veien dit de skal. Synlige kjennetegn som hvor Sola er plassert, sammen med sansbare kjennetegn som lukt og lyd og avdekking av Jordas magnetiske felt hjelper samtlige dyr å finne fram dit de skal. Men hvordan overlever de slike lange reiser, hvorfor blir de ikke utslitt, og hvordan finner de mat og drikke?
Før reisen starter, bruker dyrene tiden til å fete seg opp, de reiser i store grupper eller lar seg drive med strømninger eller vinder. Trekkene er naert knyttet opp mot årstidenes ulike vaermønster. Dyrene er derfor avhengige av hele økosystemet for å komme fram til riktig tid. På grunn av klimaendringer hender det at enkelte fuglearter kommer fram for tidlig eller reiser for sent av gårde. Hvis de kommer fram for tidlig, er det ikke nok mat, og det er de yngste som lider. Det blir også bli faerre fugler for rovdyrene å spise, og slik fortsetter det å påvirke hele økosystemet. Reiser de for sent, kan de bli overrasket av plutselige vaeromskiftninger.