Homo-slekten

Hva er det som skiller våre naermeste slektninger fra tidligere menneskearter?

Hvert eneste menneske som lever på Jorda i dag, er av samme art: Homo sapiens. I likhet med våre utryddede forfedre og naermeste slektninger tilhører vi slekten Homo, som alle har typiske, menneskeliknende trekk.

Homo-slekten oppsto i Afrika for om lag tre millioner år siden, den gang det fantes hele elleve hominin-arter. Forskerne antar at det eldste fossilet som er funnet, kan vaere 2,8 millioner år gammelt. Dette var av arten Homo habilis som betyr omtrent «handyman». Homo habilis var trolig de aller første som brukte steinredskaper, men de hadde fortsatt mange apeliknende trekk, slik de eldre Australopithecus-artene hadde. Homo habilis hadde derimot mye større hjerne.

Bruk av redskaper og den store hjernen er to av de viktigste fellestrekkene i Homo-slekten, i tillegg til et oppreist skjelett slik at de kunne gå på to bein. Til sammen ga disse fysiologiske endringene et evolusjonaert fortrinn; de kunne utnytte omgivelsene mer effektivt, løse mer komplekse problemer og bevege seg over større områder.

Vår egen art utviklet seg trolig for omtrent

200 000 år siden fra den sterke, atletiske Homo heidelbergensis. Disse utviklet seg fra Homo erectus

– en av de mest vellykkede homininene gjennom tidene, som overlevde i to millioner år.

I årevis har forskere diskutert om Homo sapiens utviklet seg i Afrika for så å migrere (ut-av-Afrika-hypotesen) eller om de utviklet seg parallelt flere steder (den multiregionelle hypotesen). Nylige DNA-studier tyder på at vi stammer fra en bestemt populasjon som levde for rundt 150 000 år siden. Dette funnet støtter ut-av-Afrika-hypotesen.

Dette er trekkene som karakteriserer noen av de mest prominente medlemmene av den gamle slekten vår. Blandedetrekk Arten hadde et mindre ansikt og tenner enntidligere homininer, men hadde fortsatt enutstående apeaktig kjeve. Føttene begynte nå å likne på dem vi selv har, som gjør det mulig å gå oppreist. De hadde også lange apeaktige armer og klatret i traer. Liten skalle Skallen var utviklet i formen, men det var fortsatt liten plass til hjernen. Tennene var en fascinerende blanding av moderne og primitive. Menneskeliknende underkropp Lange, tynne bein ogmoderne føtter gir effektiv gange på to bein.ca. 1,5 m Menneskehjerne Hjernestørrelsen naermet seg den nedre grensen for moderne mennesker.Apeaktig overkropp Primitive skuldre og bøyde, lange fingre ble brukt til å klatre i traer. Kraftig skjelett H. erectus var robustmed proporsjoner som minner om våre egne. De hadde lange bein og kunne gå og løpe over langeavstander. ca. 45 kg560 cm³1,45–1,8 m Gjenkjenneligansikt Ansiktet var kort og bredt med en lav panne og det første eksempelet på en bredere oglengre nese. 40–68 kg1050 cm³

Menneskelige trekkStørre hjerne Hjernen var liten, men større enn hos de eldre Australopithecusartene. Plutselig klarte de å lage redskaper av stein.1,1–1,2 m Utviklet fysikk 30–36 kg610 cm³

Sjimpansen og mennesketskiller lag. Sahelanthropus tchadensis utvikler små hjørnetenner som skiller dem fra apene. Sahelanthropus reiserseg som første skapning på to bein. Hjernestørrelsen øker gradvis itakt med hyppigere bruk av redskaper og gange på to bein.