Redskaper og utvikling

Fysiske endringer og nye ferdigheter drev menneskets utvikling videre.

Det er saerlig fire utviklingstrekk som skiller menneskene fra apene: Vi klatrer ikke i traerne, men lever på bakken; vi går på to bein i stedet for fire; hjernen vår er stor i forhold til resten av kroppen; og vi er siviliserte. Dvs. at vi organiserer oss sosialt, utvikler teknologi, kommuniserer og kultiverer oss.

Å finne forholdet mellom årsak og virkning i dette feltet er svaert vanskelig, og de laerde strides om rekkefølgen denne utviklingen skjedde i. Klimaforskning kan vise til lovende funn som kan gi en pekepinn på hvor det hele startet.

For omtrent ti millioner år siden forandret Afrika seg fra å vaere dekket av frodige, tropiske skoger til åpne gresslandskap. Da det ble langt mellom maten, kom det saers godt med å kunne gå på to bein. Da kunne man bevege seg over mye større avstander og baere mat med seg. Med redusert ly fra vegetasjon lønnet det seg også å gå oppreist, da man er mindre utsatt for varme og sol, i tillegg til at man kommer høyere opp i vinden og bort fra den glovarme bakken.

De andre utviklingstrekkene er ikke like lette å forklare. Vi vet for eksempel ikke hva som gjorde at hjernen begynte å vokse. Mentale ferdigheter ble kanskje viktigere jo mer sosiale vi ble, eller jo mer kompliserte redskaper vi begynte å lage av stein. Det er også noen som hevder at hjerneveksten ikke kan ha funnet sted før lett fordøyelig, energirik mat var tilgjengelig som hverdagskost – med andre ord etter vi fant ut at vi kunne tilberede kjøttet før vi spiste det. Homo-artenes fordøyelsessystem ble også kortere over tid, så det ble nok energi tilgjengelig til en større kropp og hjerne.

Produksjon av redskaper ble etter hvert mer systematisert, og de ble gradvis likere. Flere eksperter antar at de mer og mer organiserte, kognitive prosessene til slutt førte til utvikling av språk, symbolsk tenkning og kreativitet.