SUPERHELTENES SUPERMATERIALER
Hvilke virkelige materialer kan måle seg med dem som finnes i tegneserienes verden?
Dette metallet finnes kun i Asgard, hjemlandet til de norrøne gudene. Det er ekstremt sterkt og tåler alle temperaturer, trives godt med magiske krefter og ble brukt til å lage Tors berømte hammer, Mjølner. Dette høres kanskje urealistisk ut, men vi kan faktisk se noen paralleller til virkeligheten.
Inne i stjerners kjerne knuses atomer sammen med så stor kraft at kjernene deres fusjonerer. Da dannes det tunge elementer med ulike egenskaper. Alle naturlige metaller vi vet om, har oppstått i slike stjernesmier eller i dramatiske eksplosjoner når stjernene dør. Vibranium er et fantasimetall som er lettere og sterkere enn stål og har evne til å absorbere alle vibrasjoner. Det suger til seg all energi fra innkommende slag, noe som gjør det så godt som uknuselig.
Evne til å absorbere vibrasjoner i metall har å gjøre med strukturfenomenet viskoelastisitet. Elastiske materialer (som gummi) går tilbake til sin opprinnelige form etter det strekkes, mens viskøse materialer (som honning) flyter tregt. Når disse kombineres, kan de gjøre om vibrasjoner til varmeenergi og dermed absorbere slag.
I virkeligheten brukes metall, polymer og keramikk til å dempe vibrasjoner, og noen hevder at materialet deres er i stand til å dempe hele 95 prosent. Det er likevel ingenting i den virkelige verden som kan måle seg med vibranium. Kryptonitt er det radioaktive grunnstoffet som finnes på Supermanns hjemplanet, Krypton. Til tross for navnet har det ingenting å gjøre med det ekte grunnstoffet, krypton – en edelgass som gløder hvitt når strøm ledes gjennom den.
Kryptonitts kjemiske sammensetning beskrives i Superman Adamantium er et av de hardeste og mest slitesterke metallene i Marvel-universet. Den eksakte oppskriften er topphemmelig, men vi vet at det er en legering av det magnetiske metallet jern.
Adamantium har blitt brukt til mye forskjellig, men den meste kjente anvendelsen er nok som strukturell støtte til Wolverines supersterke skjelett. Metallet er bundet rett inn i beinbygningen hans, en teknikk som i medisin kalles «osseointegrering».
Metallet som vanligvis brukes i denne sammenhengen, er titan. Det verken ruster eller påvirker den vanlige funksjonen til cellene i kroppen. Med passende mekaniske egenskaper, form og grovhet kan man også i virkeligheten knytte bånd mellom metallimplantater og levende beinmasse. Returns som sodium-litium-boronsilikathydroksid med florin. Utrolig nok fant forskere i 2007 et materiale med veldig liknende sammensetning.
De kalte materialet jadaritt. Det inneholder ikke florin og er ei heller radioaktivt. Det er hvitt i fargen og skinner rødlig når det belyses med ultrafiolette stråler.