Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

NASAs Apollo-program har landet seks fartøy på Månen. De har landet naer Månens ekvator hvor overflaten er jevn og det er enkelt å gå inn i bane. Men disse regionene har alvorlige problemer med temperaturkontroll. Månen snur rundt sin egen akse én gang hvert 28. jorddøgn, så dagtiden på ekvator varer i to uker. I løpet av disse to ukene stiger temperaturen til mer enn 100 grader. I de andre to ukene vil det samme området slukes av et totalt mørke og overflaten kjøles ned til 150 grader under frysepunktet.

Disse store temperaturendringene kan utgjøre et stort problem for bygninger og utstyr, og når sollyset er borte mange dager i strekk, vil tilførelsen av solenergi vaere periodisk. Ekvator, som peker rett mot Sola og har lite atmosfaere, blir også overøst av stråling og solvinder.

På polene er forskjellen mellom natt og dag mindre dramatisk. Overflaten er røfere, men noen områder mottar sollys mesteparten av året, og temperaturen holder seg nokså stabil rundt frysepunktet. Ved polene er det også vannis som kan gi oss gasser, vaesker og til og med rakettdrivstof.

Et lovende sted er Shackleton-krateret, som ligger på Månens sørpol. Det mottar sollys omtrent 80 % av året, noe som gir en nesten konstant tilgang på elektrisitet fra solcellepanelene. Å bygge en base naer ekvator vil vaere en større utfordring, men boliger under bakken kan gi nok beskyttelse i mer utsatte områder. Lavarør som i Marius Hills-gruven kan tilby ferdiglaget ly mot temperaturvariasjoner, solvind, stråling og overflatestøv.