Dyreroboter
Det skapes maskiner i dyrenes bilde.
Når vi forestiller oss en dystopisk framtid, er den alltid full av robothjelpere. Vi behøver ikke å tøye fantasien så langt for å se for oss måter maskiner kan hjelpe oss på. De kan spille en rolle innenfor krigføring, ved redningsoperasjoner og som baerehjelp i butikken. I dag arbeider mange forskere med å konstruere maskiner som kan innta disse rollene. Og det å finne det optimale designet var enkelt; det fantes allerede i naturen.
Dyrene er tilpasset det å utmerke seg i alle typer omgivelser. Arter lever under ekstreme temperaturer, holder til på fjelltopper og lever dypest ned i havet. Ingeniørene håper å kopiere den naturlige tilhørigheten til disse omgivelsene ved å kopiere artenes spesialiserte egenskaper og trekk. Ved å etterlikne dyrenes anatomi kan vi også utstyre robotene med beundringsverdige evner, som utrolig hastighet eller å fly.
Det er gjort enorme byks på ferden mot å bygge slike maskiner. En gepard, det raskeste landdyret på Jorda, oppnår enorm fart ved å utnytte den fleksible ryggraden. Artens motstykke innenfor robotikken, utviklet av Boston Dynamics, krummer ryggen på samme måte for å kunne løpe i mer enn 45 km/t. Gigantiske AlphaDog kan dessuten baere inntil 180 kg over store avstander og er dermed robotenes motstykke til muldyret.
Robot-dyrene begynner virkelig å vise sitt potensial, fra ørsmå RoboBees som kan pollinere avlinger eller overvåke trafikken, til den apeliknende androiden som til og med kan hjelpe til i utforskningen av planeten Mars. Bruksområdene til dyrerobotene er uendelige.