Evo­lu­sjo­nens my­ter

Ny Vitenskap - - Innhold -

Bli med på en gjen­nom­gang av seig­li­ve­de my­ter fra evo­lu­sjons­te­ori­en.

Vi knu­ser ni av de størs­te my­te­ne rundt Dar­wins be­røm­te teori.

Evo­lu­sjo­nen er en av de størs­te vi­ten­ska­pe­li­ge ide­ene gjen­nom alle ti­der. Den be­skri­ver hvor­dan ar­te­ne end­rer seg over tid, el­ler di­ver­ge­rer for å bli til mer enn én ny art. Evo­lu­sjo­nen for­kla­rer hvor­dan men­nes­ket ut­vik­let hjer­ne, hvor­for sji­raf­fen er så høy, og hvor­dan bak­te­ri­er kan ut­vik­le anti­bio­tika­re­sis­tens på bare noen da­ger.

Kapp­lø­pet om å for­kla­re det enor­me nett­ver­ket av liv star­tet for al­vor på 1800-tal­let. I man­ge ti­år had­de na­tur­his­to­ri­ker­ne va­ert fa­sci­nert av lik­he­te­ne mel­lom uli­ke dyr, og i lø­pet av 1800-tal­let ble fle­re og fle­re fos­si­ler fun­net i bak­ken. Fors­ker­ne be­gyn­te å opp­da­ge at pla­ne­ten var mye eld­re enn man før had­de trodd. Det vis­te seg at men­nes­ket ikke had­de ek­sis­tert så vel­dig len­ge, og at det had­de levd enor­me dyr som nå var ut­ryd­det, på pla­ne­ten.

En na­tur­his­to­ri­ker som het Jean-Bap­tis­te La­marck, fant ut at uli­ke ar­ter så ut til å pas­se inn i sitt miljø. Han an­ty­det at det var for­di de til­pas­set seg sak­te gjen­nom sin leve­tid, og de­ret­ter over­før­te de dis­se end­rin­ge­ne til sine etter­kom­me­re. Han ble be­rømt for å hev­de at sji­raf­fen ut­vik­let sin lan­ge hals for­di den hele ti­den strak­te seg mot de høy­es­te traer­ne et­ter mat, og de som strak­te seg lengst, fikk av­kom med leng­re hals.

Selv om La­marcks teori had­de hull – den for­klar­te ikke hvor­dan end­rin­ge­ne skjed­de – gjor­de han to vik­ti­ge ob­ser­va­sjo­ner: Ar­te­ne kun­ne end­re seg grad­vis for å pas­se inn i mil­jø­et, og dis­se end­rin­ge­ne ble over­ført til de nes­te ge­ne­ra­sjo­ne­ne.

Char­les Dar­win byg­get vi­de­re på dis­se ob­ser­va­sjo­ne­ne i sine om­fat­ten­de stu­di­er av plan­ter og dyr, og i 1859 pub­li­ser­te han det som i dag kal­les teori­en om evo­lu­sjon gjen­nom na­tur­lig ut­valg. Han hev­det at i stedet for å til­pas­se seg gjen­nom sin leve­tid var or­ga­nis­me­ne na­tur­lig for­skjel­li­ge fra sine slekt­nin­ger, og noen had­de egen­ska­per som gjor­de at de lev­de len­ger og fikk fle­re etter­kom­me­re. De som var best til­pas­set, had­de størst sjan­se for å vi­dere­føre sine egen­ska­per til nes­te ge­ne­ra­sjon, og over tid vil­le ar­te­ne end­re seg.

På den ti­den viss­te ikke Dar­win helt hvor­dan egen­ska­pe­ne ble vi­dere­ført fra for­eld­re til av­kom, og teori­en skap­te gans­ke mye kon­tro­vers. I ti­åre­ne som fulg­te, opp­da­get vi imid­ler­tid at det var ge­ne­ne som vi­dere­før­te in­for­ma­sjon fra én ge­ne­ra­sjon til nes­te, og at ør­små end­rin­ger i den gene­tis­ke ko­den er det som dri­ver evo­lu­sjo­nen vi­de­re. Vi har spo­ret gene­tis­ke kart, fun­net utal­li­ge fos­si­ler og sett evo­lu­sjo­nen i sann­tid både i na­tu­ren og i la­bo­ra­to­ri­et.

I dag er teori­en om evo­lu­sjon for­klart og ut­vik­let til å bli en av ho­ved­pi­la­re­ne i bio­lo­gi­en. Det har blitt en ved­tatt sann­het. Li­ke­vel er den om­stridt, for­di det er et av de mest mis­for­ståt­te om­rå­de­ne in­nen­for vi­ten­ska­pen. Hvor­dan vet vi at det skjed­de hvis det er hull i fos­si­le­nes ut­vik­ling? Hvor­for kal­les det en «teori» hvis fors­ker­ne vet at det er sant? Og hvor­for har ikke alle aper ut­vik­let seg til men­nes­ker? Bli med når vi knu­ser de van­ligs­te my­te­ne rundt Dar­wins bane­bry­ten­de teori.

Vi knu­ser evo­lu­sjons­my­te­ne

32

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.