Evolusjonens myter
Bli med på en gjennomgang av seiglivede myter fra evolusjonsteorien.
Vi knuser ni av de største mytene rundt Darwins berømte teori.
Evolusjonen er en av de største vitenskapelige ideene gjennom alle tider. Den beskriver hvordan artene endrer seg over tid, eller divergerer for å bli til mer enn én ny art. Evolusjonen forklarer hvordan mennesket utviklet hjerne, hvorfor sjiraffen er så høy, og hvordan bakterier kan utvikle antibiotikaresistens på bare noen dager.
Kappløpet om å forklare det enorme nettverket av liv startet for alvor på 1800-tallet. I mange tiår hadde naturhistorikerne vaert fascinert av likhetene mellom ulike dyr, og i løpet av 1800-tallet ble flere og flere fossiler funnet i bakken. Forskerne begynte å oppdage at planeten var mye eldre enn man før hadde trodd. Det viste seg at mennesket ikke hadde eksistert så veldig lenge, og at det hadde levd enorme dyr som nå var utryddet, på planeten.
En naturhistoriker som het Jean-Baptiste Lamarck, fant ut at ulike arter så ut til å passe inn i sitt miljø. Han antydet at det var fordi de tilpasset seg sakte gjennom sin levetid, og deretter overførte de disse endringene til sine etterkommere. Han ble berømt for å hevde at sjiraffen utviklet sin lange hals fordi den hele tiden strakte seg mot de høyeste traerne etter mat, og de som strakte seg lengst, fikk avkom med lengre hals.
Selv om Lamarcks teori hadde hull – den forklarte ikke hvordan endringene skjedde – gjorde han to viktige observasjoner: Artene kunne endre seg gradvis for å passe inn i miljøet, og disse endringene ble overført til de neste generasjonene.
Charles Darwin bygget videre på disse observasjonene i sine omfattende studier av planter og dyr, og i 1859 publiserte han det som i dag kalles teorien om evolusjon gjennom naturlig utvalg. Han hevdet at i stedet for å tilpasse seg gjennom sin levetid var organismene naturlig forskjellige fra sine slektninger, og noen hadde egenskaper som gjorde at de levde lenger og fikk flere etterkommere. De som var best tilpasset, hadde størst sjanse for å videreføre sine egenskaper til neste generasjon, og over tid ville artene endre seg.
På den tiden visste ikke Darwin helt hvordan egenskapene ble videreført fra foreldre til avkom, og teorien skapte ganske mye kontrovers. I tiårene som fulgte, oppdaget vi imidlertid at det var genene som videreførte informasjon fra én generasjon til neste, og at ørsmå endringer i den genetiske koden er det som driver evolusjonen videre. Vi har sporet genetiske kart, funnet utallige fossiler og sett evolusjonen i sanntid både i naturen og i laboratoriet.
I dag er teorien om evolusjon forklart og utviklet til å bli en av hovedpilarene i biologien. Det har blitt en vedtatt sannhet. Likevel er den omstridt, fordi det er et av de mest misforståtte områdene innenfor vitenskapen. Hvordan vet vi at det skjedde hvis det er hull i fossilenes utvikling? Hvorfor kalles det en «teori» hvis forskerne vet at det er sant? Og hvorfor har ikke alle aper utviklet seg til mennesker? Bli med når vi knuser de vanligste mytene rundt Darwins banebrytende teori.