Spioner gjennom historien

Spionasjens hemmeligheter gjennom tidene.

De skaffet konfidensiell informasjon, beskyttet statsledere og regenter og sikret sine oppdragsgivere militaere, politiske og økonomiske fordeler.

Prinsippet med å skaffe konfidensiell informasjon, hva som helst fra hemmelige dokumenter til militaer taktikk, har vaert uvurderlig for herskere, imperier og regimer opp gjennom hele historien. Ved å skaffe opplysninger om sine fiender i all stillhet, og for den saks skyld om forbundsfeller, har nasjoner kunnet sikre seg militaere, politiske eller økonomiske fordeler.

Spionasje er å sikre seg hemmelig informasjon, og framgangsmåtene har endret seg dramatisk etter hvert som teknologien har utviklet seg. I det gamle Rom kunne brev avskjaeres på vei til sine tilsiktede mottakere. For å unngå at fiendens spioner leste styrkenes hemmelige meldinger på den måten, oppfant Julius Caesar et av de eldste kodesystemene vi kjenner til.

I det 20. århundre spilte spionasje en ekstra stor rolle i de to verdenskrigene. Nasjonene opprettet store etterretningsnett for å kunne holde seg et skritt foran fienden. Noen hevder at dechiffreringen av den «uknekkbare» koden fra nazistenes Enigma-maskiner bidro til å forkorte andre verdenskrig med flere år og sparte utallige liv.

Under den kalde krigen, med en overhengende fare for atomkrig mellom USA og Sovjet, var den strategiske etterretningen viktig. Den virket inn på begge sidenes taktikk. Spioner kamuflerte tekniske snedigheter som helt alminnelige gjenstander, fra jakkeknapper med innebygget kamera til mikrofoner skjult i skohaelen.

Kontraetterretning er uhyre viktig den dag i dag. Sikkerhetstjenester over hele verden gjør sitt ytterste for å verne innbyggerne mot trusler mot rikets interesser; de driver antiterrorvirksomhet og bekjemper datakriminalitet.