De spanske conquistadorene
Hvordan kunne en liten haer med spanjoler klare å tvinge en hel sivilisasjon i kne?
Da Christofer Columbus oppdaget den nye verden i 1492, drømte mange europeere om å finne rikdom og berømmelse der. Spanjolene, franskmennene og det britiske imperiet finansierte ulike ekspedisjoner til Amerika, men mange leiesoldater tok seg den frihet å lete etter rikdom uten tillatelse fra kongen sin.
Den spanske oppdageren Hernán Cortés ble drevet av løfter om rikdom og makt, og i 1519 førte han 500 conquistadorer (erobrere) på et oppdrag i det som i dag er Mexico. Etter en tre måneder lang reise kom de til aztekernes hovedstad Tenochtitlán, der Cortés tok kongen, Montezuma II, til fange.
I begynnelsen klarte aztekerne å drive de spanske inntrengerne ut av byen, men Cortés kom tilbake i 1521. På sitt andre forsøk beseiret han de innfødte og tok kontroll over byen, selv om hans menn var i kraftig mindretall. Dette var et av de blodigste slagene i historien og krevde rundt 200 000 ofre. Conquistadorene var kledd i jernrustninger og bevaepnet med stålsverd fra Toledo. De var totalt overlegne mot stål- og bronseklubbene aztekerne brukte. Spanjolene var også utstyrt med kanoner og en tidlig form for skytevåpen kalt hakebørse. Da kavaleriangrepene ble satt i gang, hadde aztekerne ingenting å slå tilbake med, de hadde ikke sett hester før engang.
Aztekernes imperium falt i 1521, og en ny koloni, Mexico City, ble bygget på ruinene av Tenochtitlán. Conquistadorene reiste videre innover i landet, og spanjolenes innflytelse som global supermakt ble enda større i en periode med mange store oppdagelser.