Jordas grunnstoffer

Alle de 118 grunnstoffene i periodesystemet er sammensatt av de samme tre nøkkelbestanddelene: protoner, nøytroner og elektroner. Protonene og nøytronene danner kjernen i sentrum av hvert atom, mens elektronene farer rundt utenfor og gjør kjemiske koblinger med andre atomer. Hvert atoms identitet bestemmes av antallet protoner i kjernen, det vi kaller atomnummeret. Hydrogen har én, helium har to, litium har tre, og så videre. I periodesystemet er grunnstoffene satt opp i denne rekkefølgen.

Protoner er positivt ladet, elektroner er negativt ladet, og et atom har samme antall av hver type. Elektronene ligger ordnet i såkalte skall rundt kjernen. Hver rekke i periodesystemet representerer et nytt lag av elektronskall, og hver kolonne representerer hvor fullt det ytre skallet er. Grunnstoffer i første kolonne i periodesystemet, som litium og natrium, har bare ett elektron i ytre skall. De som er i annen kolonne, som beryllium og magnesium, har to.

Antallet elektroner i ytre skall har betydning for hvordan grunnstoffet oppfører seg, så de i samme kolonne har noenlunde like egenskaper. Atomer liker å ha ytre skall nøyaktig fylt, så de som har et par ekstra elektroner, er ivrige etter å gi dem fra seg, og de med ledige plasser vil gjerne fylle dem. Hvis vi slipper noen av grunnstoffene fra første kolonne i vann, vil de frese, brenne eller i verste fall eksplodere i sin iver etter å dele sine ekstra elektroner med andre atomer. Men hvis vi gjør det samme med stoffer fra siste kolonne, skjer det ingenting. Disse grunnstoffene har fullt ytterskall, så de behøver ikke dele elektroner med andre atomer.

De fleste grunnstoffene i periodesystemet forekommer i naturen, men alle grunnstoffer som er tyngre enn bly (atomnummer 82), er ustabile og gjennomgår en gradvis radioaktiv nedbrytning. Grunnstoffer tyngre enn uran (atomnummer 92) må lages kunstig. La oss utforske periodesystemet og fordype oss i noen av grunnstoffene som preger dagliglivet.

Livet, universet og alt annet består av kjemiske byggeklosser.

AlkalimetallerHvert av disse grunnstoffene har et elektron til overs. Derfor forbinder de seg lett – vi sier at de har høy affinitet – og i naturen forekommer de bare forbundet med andre stoffer. Alkaliske jordarterDisse grunnstoffene har to elektroner til overs og har også høy affinitet. I likhet med alkalimetaller finnes de ikke på egen hånd i naturen.Slik leser du periodesystemetHvert grunnstoff har tre sentrale opplysninger vi må se etter.AtomnummerAtomnummeret sier oss hvor mange protoner hvert atom har. Dette er unikt for hvert grunnstoff.Kjemisk tegnHvert grunnstoff har et tegn som består av en eller to bokstaver. Det er gjerne basert på latin og likner ikke alltid det norske navnet.AtommasseEnkelte tabeller oppgir også atommasse, som tilsvarer det totale antallet protoner og nøytroner i atomet.MØNSTREDe kjemiske grunnstoffene har mer til felles enn du kanskje tror.

OvergangsmetallerGrunnstoffene i denne blokken har mer enn ett elektronskall som er ufullstendig fylt, noe som gir dem interessante kjemiske egenskaper. Ikke-metaller Grunnstoffene i øvre høyre hjørne av periodesystemet er ikke-metallene. De fleste er enten i gassform eller fast form ved romtemperatur. Halogener Halogenene mangler ett elektron i ytterskallet, så de reagerer voldsomt med alkalimetaller og danner salter. EdelgasserDisse grunnstoffene har et komplett ytre elektronskall og reagerer ikke med andre grunnstoffer. «Problemet ble til slutt løst av den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev i 1869»