Jor­das grunn­stof­fer

Ny Vitenskap - - Innhold -

Alle de 118 grunn­stof­fe­ne i pe­riode­sys­te­met er sam­men­satt av de sam­me tre nøk­kel­be­stand­de­le­ne: pro­to­ner, nøy­tro­ner og elek­tro­ner. Pro­to­ne­ne og nøy­tro­ne­ne dan­ner kjer­nen i sen­trum av hvert atom, mens elek­tro­ne­ne fa­rer rundt uten­for og gjør kje­mis­ke kob­lin­ger med and­re ato­mer. Hvert atoms iden­ti­tet be­stem­mes av an­tal­let pro­to­ner i kjer­nen, det vi kal­ler atom­num­me­ret. Hydro­gen har én, he­li­um har to, li­ti­um har tre, og så vi­de­re. I pe­riode­sys­te­met er grunn­stof­fe­ne satt opp i den­ne rekke­føl­gen.

Pro­to­ner er po­si­tivt la­det, elek­tro­ner er ne­ga­tivt la­det, og et atom har sam­me an­tall av hver type. Elek­tro­ne­ne lig­ger ord­net i så­kal­te skall rundt kjer­nen. Hver rek­ke i pe­riode­sys­te­met re­pre­sen­te­rer et nytt lag av elek­tron­skall, og hver ko­lon­ne re­pre­sen­te­rer hvor fullt det ytre skal­let er. Grunn­stof­fer i førs­te ko­lon­ne i pe­riode­sys­te­met, som li­ti­um og na­tri­um, har bare ett elek­tron i ytre skall. De som er i an­nen ko­lon­ne, som be­ryl­li­um og mag­ne­si­um, har to.

An­tal­let elek­tro­ner i ytre skall har be­tyd­ning for hvor­dan grunn­stof­fet opp­fø­rer seg, så de i sam­me ko­lon­ne har noen­lun­de like egen­ska­per. Ato­mer li­ker å ha ytre skall nøy­ak­tig fylt, så de som har et par eks­tra elek­tro­ner, er iv­ri­ge et­ter å gi dem fra seg, og de med le­di­ge plas­ser vil gjer­ne fyl­le dem. Hvis vi slip­per noen av grunn­stof­fe­ne fra førs­te ko­lon­ne i vann, vil de fre­se, bren­ne el­ler i ver­ste fall eks­plo­de­re i sin iver et­ter å dele sine eks­tra elek­tro­ner med and­re ato­mer. Men hvis vi gjør det sam­me med stof­fer fra sis­te ko­lon­ne, skjer det in­gen­ting. Dis­se grunn­stof­fe­ne har fullt yt­ter­skall, så de be­hø­ver ikke dele elek­tro­ner med and­re ato­mer.

De fles­te grunn­stof­fe­ne i pe­riode­sys­te­met fore­kom­mer i na­tu­ren, men alle grunn­stof­fer som er tyng­re enn bly (atom­num­mer 82), er usta­bi­le og gjen­nom­går en grad­vis ra­dio­ak­tiv ned­bryt­ning. Grunn­stof­fer tyng­re enn uran (atom­num­mer 92) må la­ges kuns­tig. La oss ut­fors­ke pe­riode­sys­te­met og for­dy­pe oss i noen av grunn­stof­fe­ne som pre­ger dag­lig­li­vet.

Li­vet, uni­ver­set og alt an­net be­står av kje­mis­ke bygge­klos­ser.

Al­kalime­tal­ler

Hvert av dis­se grunn­stof­fe­ne har et elek­tron til overs. Der­for for­bin­der de seg lett – vi sier at de har høy af­fi­ni­tet – og i na­tu­ren fore­kom­mer de bare for­bun­det med and­re stof­fer. Al­kalis­ke jord­ar­ter

Dis­se grunn­stof­fe­ne har to elek­tro­ner til overs og har også høy af­fi­ni­tet. I lik­het med al­kalime­tal­ler fin­nes de ikke på egen hånd i na­tu­ren.

Slik le­ser du pe­riode­sys­te­met

Hvert grunnstoff har tre sen­tra­le opp­lys­nin­ger vi må se et­ter.

Atom­num­mer

Atom­num­me­ret sier oss hvor man­ge pro­to­ner hvert atom har. Det­te er unikt for hvert grunnstoff.

Kje­misk tegn

Hvert grunnstoff har et tegn som be­står av en el­ler to bok­sta­ver. Det er gjer­ne ba­sert på la­tin og lik­ner ikke all­tid det nors­ke nav­net.

Atom­mas­se

En­kel­te ta­bel­ler opp­gir også atom­mas­se, som til­sva­rer det to­ta­le an­tal­let pro­to­ner og nøy­tro­ner i ato­met.

MØNSTRE

De kje­mis­ke grunn­stof­fe­ne har mer til fel­les enn du kan­skje tror.

Over­gangs­me­tal­ler

Grunn­stof­fe­ne i den­ne blok­ken har mer enn ett elek­tron­skall som er ufull­sten­dig fylt, noe som gir dem in­ter­es­san­te kje­mis­ke egen­ska­per. Ikke-me­tal­ler Grunn­stof­fe­ne i øvre høy­re hjør­ne av pe­riode­sys­te­met er ikke-me­tal­le­ne. De fles­te er en­ten i gass­form el­ler fast form ved rom­tem­pe­ra­tur. Ha­lo­ge­ner Ha­lo­ge­ne­ne mang­ler ett elek­tron i yt­ter­skal­let, så de rea­ge­rer vold­somt med al­kalime­tal­ler og dan­ner sal­ter. Edel­gas­ser

Dis­se grunn­stof­fe­ne har et kom­plett ytre elek­tron­skall og rea­ge­rer ikke med and­re grunn­stof­fer. «Pro­ble­met ble til slutt løst av den rus­sis­ke kje­mi­ke­ren Dmi­trij Men­de­le­jev i 1869»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.