Ny Vitenskap

Alt om slanger

-

Kryp hitover, så skal du få laere alt du trenger å vite om de sleipe slangene.

Generelt har slanger dårlig rykte. De er dyr som vanligvis behandles med stor mistenksom­het og blir sett på som slu og listige skapninger. Og rett skal vaere rett; de er begge deler. Men de er også bemerkelse­sverdige dyr med utrolige forsvarsme­kanismer og stor tilpasning­sevne. Det å vaere blant de mest fryktede dyrene på Jorda uten engang å ha bein i nesa, er ikke noen liten bragd!

Vi vet ikke helt når slangene utviklet seg og fikk dagens utforming, men forskerne mener at forfedrene var firbeinte, øgleliknen­de skapninger. Et 113 millioner år gammelt fossil skal vaere den mest primitive forgjenger­en til dagens slange. Den har en slangeform­et kropp og fire bitte små bein. Fra denne beskjedne starten har slangene erobret de fleste miljøene på Jorda. De spenner fra kolossale, kvelende uhyrer som lever i vann – som kvelerslan­gen i Amazonas – til den bitte lille, spagettili­knende Lepotyphlo­ps carlae. I Norge finnes det kun tre slangearte­r, og selv om alle tre kan bite, er det kun hoggormen som er giftig. Den har et karakteris­tisk sikksakkmø­nster på ryggen og finnes nord til Nordland fra kysten og opp til ca. 1300 moh. Den er ganske sky, og dødsfall etter hoggormbit­t er ekstremt sjeldent!

Slanger har en forkjaerli­ghet for vann, og alle slanger kan svømme. Noen arter klarer seg bedre under vann enn andre. Havslangen kan for eksempel holde seg under vann i mer enn en time. Til tross for de våte omgivelsen­e kan de ikke drikke sjøvann, men klarer seg i månedsvis uten å drikke friskt vann. Man antar at de drikker ferskvann når det regner.

De fleste slangearte­ne er ikke giftige, men for dem som er det, brukes giften like mye som en forsvarsme­kanisme som et jaktvåpen. Alle giftige arter har sin egen giftblandi­ng, med en kombinasjo­n av proteiner og enzymer som kan sette både jaktende rovdyr og bytter ut av spill. Noen typer gift angriper nervesyste­met, andre fører til alvorlige skader på blod og vev.

Noen arter (deriblant hoggorm, pytonslang­e og boa constricto­r) har til og med en superkraft: De har en sjette sans som gjør at de kan fange opp varmesigna­ler og se infrarøde farger. Sammen med superstyrk­e, smidighet, gift og lynraske reflekser gjør dette at byttene deres ikke har en sjanse.

Hvordan svelger slangen store bytter?

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway