Alt om slan­ger

Ny Vitenskap - - Innhold -

Kryp hit­over, så skal du få la­ere alt du tren­ger å vite om de slei­pe slan­ge­ne.

Ge­ne­relt har slan­ger dår­lig ryk­te. De er dyr som van­lig­vis be­hand­les med stor mis­tenk­som­het og blir sett på som slu og lis­ti­ge skap­nin­ger. Og rett skal va­ere rett; de er beg­ge de­ler. Men de er også be­mer­kel­ses­ver­di­ge dyr med utro­li­ge for­svars­me­ka­nis­mer og stor til­pas­nings­evne. Det å va­ere blant de mest fryk­te­de dy­re­ne på Jor­da uten en­gang å ha bein i nesa, er ikke noen li­ten bragd!

Vi vet ikke helt når slan­ge­ne ut­vik­let seg og fikk da­gens ut­for­ming, men fors­ker­ne me­ner at for­fed­re­ne var fir­bein­te, øgle­lik­nen­de skap­nin­ger. Et 113 mil­lio­ner år gam­melt fos­sil skal va­ere den mest pri­mi­ti­ve for­gjen­ge­ren til da­gens slan­ge. Den har en slange­for­met kropp og fi­re bit­te små bein. Fra den­ne be­skjed­ne star­ten har slan­ge­ne erob­ret de fles­te mil­jø­ene på Jor­da. De spen­ner fra ko­los­sa­le, kve­len­de uhy­rer som le­ver i vann – som kve­ler­slan­gen i Ama­zo­nas – til den bit­te lil­le, spa­getti­lik­nen­de Le­po­typhlops car­lae. I Nor­ge fin­nes det kun tre slange­ar­ter, og selv om alle tre kan bite, er det kun hogg­or­men som er gif­tig. Den har et ka­rak­te­ris­tisk sikk­sakk­møns­ter på ryg­gen og fin­nes nord til Nord­land fra kys­ten og opp til ca. 1300 moh. Den er gans­ke sky, og døds­fall et­ter hogg­orm­bitt er eks­tremt sjel­dent!

Slan­ger har en for­kja­er­lig­het for vann, og alle slan­ger kan svøm­me. Noen ar­ter kla­rer seg bed­re un­der vann enn and­re. Hav­s­lan­gen kan for ek­sem­pel hol­de seg un­der vann i mer enn en time. Til tross for de våte om­gi­vel­se­ne kan de ikke drik­ke sjø­vann, men kla­rer seg i må­neds­vis uten å drik­ke friskt vann. Man an­tar at de drik­ker fersk­vann når det reg­ner.

De fles­te slange­ar­te­ne er ikke gif­ti­ge, men for dem som er det, bru­kes gif­ten like mye som en for­svars­me­ka­nis­me som et jakt­vå­pen. Alle gif­ti­ge ar­ter har sin egen gift­blan­ding, med en kom­bi­na­sjon av pro­tei­ner og en­zy­mer som kan set­te både jak­ten­de rov­dyr og byt­ter ut av spill. Noen ty­per gift an­gri­per nerve­sys­te­met, and­re fø­rer til al­vor­li­ge ska­der på blod og vev.

Noen ar­ter (der­iblant hogg­orm, py­ton­slan­ge og boa con­st­ric­tor) har til og med en su­per­kraft: De har en sjet­te sans som gjør at de kan fan­ge opp var­me­sig­na­ler og se in­fra­røde far­ger. Sam­men med su­per­styr­ke, smi­dig­het, gift og lyn­ras­ke re­flek­ser gjør det­te at byt­te­ne de­res ikke har en sjan­se.

Hvor­dan svel­ger slan­gen sto­re byt­ter?

En slan­ge svel­ger ma­ten hel, takket va­ere

den utro­li­ge kje­ven.

Vi­d­å­pen

Kvad­rat­bei­net (i rødt) fun­ge­rer som et ledd som kan be­ve­ge seg både vann­rett og lodd­rett og kan åpne seg til en vin­kel på 150 gra­der. Ledd­bånd un­der kje­ven gjør det mu­lig å åpne un­der­kje­ven i bred­den.

Nøy­tral kje­ve

Når slan­gen ikke spi­ser, er kje­ven av­slap­pet. Un­der­kje­ven sit­ter ikke fast og har musk­ler som gjør at de­le­ne kan be­ve­ge seg uav­hen­gig av hver­and­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.