Oldtidens spionasje

I viktige byer i det gamle Mesopotamia og i oldtidens Egypt brukte konger og faraoer spionasje til å holde øye med befolkningen og oppdage fienders svakheter. De gamle egypterne brukte hoffspioner til å snuse opp illojale undersåtter, og var dessuten blant de første til å utvikle gifter til sabotasjer og attentater.

Uten teknologisk spionasjeutstyr kunne våre forfedre spionere ved å smuglytte på samtaler, avskjaere meldinger og holde øye med fiendens bevegelser. De utviklet snedige teknikker for å holde skriftlige meldinger hemmelige, blant annet koder og usynlig blekk.

De gamle grekerne var mestere i spionasje og list. Legenden om den trojanske hesten ble et symbol på snedigheten og krigslisten deres. De utviklet effektive metoder til å formidle viktige meldinger mellom byer, deriblant et signalblussystem som kalles hydraulisk semafor.

Når grekerne ville beskytte samband mot spionasje, skar de meldingene inn på bordbiter og dekket dem med voks. Bordbiten kunne så sendes til en alliert, som smeltet voksen og leste meldingen. En mer uhyggelig metode var å skrive utenpå en oppblåst dyreblaere, for så å slippe luften ut av den og putte den i en krukke. Nå kunne dokumentet fraktes uoppdaget hvor som helst til det ble åpnet, blåst opp og lest.

Slik drev oldtidens sivilisasjoner etterretning.