Roboter på Mars
Slik bruker vi roboter til å utforske Den røde planeten.
I juli 1965 gjennomførte NASAs romfartøy Mariner 4 en forbiflyvning av Den røde planeten og returnerte de aller første bildene av Mars’ overflate. Siden den gang har vi fått store mengder informasjon fra slike robotoppdrag – og kanskje er det ikke lenge før mennesker er der også.
Forskerne var usikre på hva de ville finne da vi først begynte å sende romfartøy til Mars. Men over tid har vi klart å få et inntrykk av hvordan denne verdenen en gang så ut. Målet med Marsferdene har etter hvert endret seg, fra de første funnene til mer raffinerte søk etter vann og liv.
Viking-romfartøyene til NASA ankom i 1976 og var de første sondene som var dedikert til å lete etter liv. Resultatene var mangelfulle, men interessen for utforskningen av Mars økte da vi fikk de første bildene tatt fra selve overflaten. Etter flere mislykkede forsøk ville det ta to tiår før den neste vellykkede Marsferden. NASAs Mars Global Surveyor ble sendt opp i 1996 og kartla Marsoverflaten fra 1998 til 2006. Dette ga mye nyttig informasjon for senere oppdrag. Mars Global Surveyor fant dessuten bevis på isvann på Mars.
Den første roveren landet i 1997. Sojourner analyserte steiner på Mars og gjorde funn som liknet strukturer vi har på Jorda. I 2004 ankom de utrolig vellykkede Spirit- og Opportunity-roverne, hvor sistnevnte fortsatt er aktiv på overflaten.
I 2012 landet Curiosity-roveren i Gale Crater og har senere oppdaget at dette stedet sannsynligvis huset en innsjø for lang tid siden. I tillegg har MAVEN fra 2014 hjulpet oss til å forstå hvordan solvinder har ødelagt Mars’ atmosfaere.
Men det er fortsatt mye å laere – og det er her ESA og NASAs utrolige nye generasjoner med Mars-rovere kommer inn i bildet.
Curiosity fant høye metannivåer på Mars. Mars Organic Molecule Analyser MOMA er det største instrumentet på ExoMars og vil prøve å finne biomarkører i prøvene samlet med et bor.
«NASAs Vikingromfartøyer var de første til å lete etter liv» MAVEN er det nyeste romfartøyet NASA har
sendt til Mars. VAESKE – 1999
Mars Global Surveyor
Bilder fra Mars Global Surveyor tatt mellom 1999 og 2001 antyder at flytende vann fortsatt finnes på Mars. RIMFAX
Denne georadaren vil prøve å finne ut hva som skjer under Mars-overflaten. Et velkjent syn
Mars 2020 vil vaere basert på designet til Curiosityroveren, vist her. Mars Environmental Dynamics Analyzer Disse sensorene skal måle temperatur, vindstyrke og mer på overflaten av Mars. SHERLOC
Dette instrumentet vil bruke en ultrafiolett laser for å søke etter organiske forbindelser på Mars.
Skjult vann
Det kan vaere is eller flytende vann fanget under Mars-overflaten. Ledetråder Geologiske strukturer på overflaten tyder på Mars en gang hadde elver, innsjøer og hav.
Reservoarer
Mars’ overflate er gold, men rester av is kan vaere lagret under bakken.
IS – 2001
Mars Odyssey
Denne sonden fant tegn på at det kan eksistere store forekomster av is og vann under overflaten på Mars. SuperCam
Dette instrumentet vil vaere i stand til å oppdage organiske forbindelser i bergarter fra avstand. Mastcam-Z
Dette avanserte kameraet vil ta panoramabilder av Mars og regne ut mineralogien av den omkringliggende overflaten. PIXL
Dette instrumentet vil gi rom for en mer detaljert analyse av den kjemiske sammensetningen av jordsmonnet på Mars enn noen gang før. MOXIE
Dette spennende instrumentet vil forsøke å lage oksygen på Mars fra karbondioksidet i atmosfaeren, med tanke på framtidige bemannede ferder. STRØMMER – 2012 Curiosity
Curiosity har funnet ut at dens landingssted i Gale Crater kan ha hatt bekker i tidligere tider.