Vel­kom­men til Venus

Den hel­ve­tes­lik­nen­de ver­de­nen be­skri­ves som Jor­das onde tvil­ling.

Ny Vitenskap - - Innhold -

Se for deg Jor­da noen mil­li­ar­der år fram i tid. Da har Jor­das atmos­fa­ere blitt så tykk at pla­ne­ten blir var­me­re og var­me­re. Ha­ve­ne våre be­gyn­ner å koke, le­ven­de skap­nin­ger kjem­per for å over­le­ve, og bak­ken blir en dø­de­lig, gif­tig ør­ken.

Det hø­res eks­tremt ut, men det er det­te vi tror skjed­de med Venus, pla­ne­ten som lig­ger na­er­mest So­la etter Mer­kur. Da pla­ne­te­ne ble dan­net for rundt 4,6 mil­li­ar­der år si­den, var Venus og Jor­da gans­ke like–og det er de fort­satt den dag i dag. De er beg­ge stein­pla­ne­ter, har om­trent sam­me stør­rel­se og mas­se og har en lik­nen­de kje­misk sam­men­set­ning.

Vi tror at Venus had­de hav en gang i sin for­tid, slik som Jor­da har i dag. Men i mot­set­ning til på vår pla­net ble ikke dis­se ha­ve­ne va­eren­de len­ge nok til at liv rakk å opp­stå. Det er i alle fall det vi tror. En kom­bi­na­sjon av en sta­dig mer lys­sterk sol og ster­ke sol­vin­der før­te til at Venus gjen­nom­gikk en for­bløf­fen­de for­vand­ling–noe som også kan ram­me oss i en fjern fram­tid.

Dis­se end­rin­ge­ne gjor­de at vannet på Venus for­dam­pet til atmos­fa­eren. Atmos­fa­eren ble tyk­ke­re, og Venus var­me­re og var­me­re. Der­et­ter be­gyn­te kar­bo­net i berg­ar­te­ne å for­dam­pe (el­ler sub­li­me­re) til atmos­fa­eren, hvor det blan­det seg med ok­sy­gen og dan­net kar­bon­di­ok­sid. Atmos­fa­eren ble enda tyk­ke­re, og pla­ne­ten ble sta­dig var­me­re, for så å bli til det den er i dag. Vi kal­ler det­te løpsk driv­hus­ef­fekt.

Og hvor­dan ser Venus ut i dag? Pla­ne­ten har be­holdt den tyk­ke atmos­fa­eren som gjør at over­fla­ten er skjult for oss. Men tak­ket va­ere en rek­ke rus­sis­ke lan­dings­far­tøy på 1960-, 70- og 80-tal­let, og bane­son­der fra NASA og ESA i se­ne­re år, har vi kunn­skap om hva som fore­går der nede.

Over­flate­tem­pe­ra­tu­ren med sine 450 gra­der i gjen­nom­snitt er høy nok til å smel­te bly, noe som gjør Venus til den var­mes­te pla­ne­ten i sol­sys­te­met. Over­fla­ten er dek­ket av vul­kans­ke for­ma­sjo­ner, og vi tror at pla­ne­ten fort­satt kan ha ak­ti­ve vul­ka­ner. Vin­der ri­ver rundt på pla­ne­ten i fle­re hund­re kilo­me­ter i ti­men, og det reg­ner svo­vel­syre. Dis­se hel­ve­tes­lik­nen­de til­stan­de­ne for­kla­rer hvor­for Venus er kjent som «Jor­das onde tvil­ling». Hvis vi ikke er for­sik­ti­ge med vår egen pla­net, kan Venus va­ere et glimt av det som ven­ter oss i fram­ti­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.