Cahokia Mounds

Hovedstaden i en glemt nord-amerikansk sivilisasjon.

Den stiger opp fra en samling mindre bosettinger som ble etablert i området på 700-tallet. I 1050 var Cahokia Mounds en av de største byene i Nord-Amerika. Byen lå i det som i dag er delstaten Illinois, og var sentrum i en eldgammel Mississippi-kultur. Overflod av mais sørget for en pålitelig matkilde og ble oppbevart i magasiner rundt om i hele byen.

Cahokia Mounds har delvis fått navnet sitt fra Monks Mound, byens midtpunkt og den største menneskeskapte jordvollen i Nord-Amerika.

Etter hvert som byen blomstret, vokste også behovet for å forsvare seg. I over 100 år ble palisadevegger og dype grøfter fortløpende vedlikeholdt for å stå imot angrep utenfra. Til tross for dette kraftige forsvarsverket finnes det ikke konkrete bevis for invaderende styrker, og en massegrav med rituelle ofringer antyder at byen tidlig i historien var base for et brutalt samfunn.

Byens innbyggertall begynte å minke på 1200-tallet. Hvorfor vet man ikke helt, men man antar at sykdom, politiske eller klimatiske endringer eller mangel på naturressurser har skylden. Innbyggerne i Cahokia Mounds forsvant hovedsakelig på 1300-tallet, og området ble senere okkupert av Oneota-kulturen og indianerstammen Illiniwek. Da Columbus satte sin fot i Den nye verden, var byen allerede blitt en del av historien.

Byen hadde på et tidspunkt rundt 120 hauger over et område på mer enn 16 000 mål.

Cahokia Mounds hadde noen av de største menneskeskapte jordvollene nord for Mexico. Elitens bopel Høvdingen regjerte fra toppen av Monks Mound som var 30 meter høy. Jordvollprosjekt Rundt 15 millioner kubikkmeter jord ble flyttet for å skape...

Menneskeofring Det er funnet massegraver i en av jordvollene, noe som tyder på at det ble ofret mennesker i byen. Masseuttak Jordvollene ble laget ved at de gravde ut jord med verktøy av stein og tre. Jorda ble båret ut i kurver og tømt på stedet der...