Jaktstrategi
Alle rovdyr utnytter fordelene sine og bruker ulike taktikker for å jakte og fange byttet.
Løvene bruker størrelse, brutal styrke og samarbeid når de går etter store bytter som bøffel, sebra og sjiraff. De både sniker seg innpå og angriper i flokk og kommer fra alle kanter for å overraske og forvirre. Løvene er også åtseldyr som stjeler bytter fra andre rovdyr som hyene og gepard.
Alle de andre store katteartene er enslige jegere, og de må bruke en helt annen og mye mer avansert strategi. Geparden bruker sin spesialbygde kropp til å skape en enorm drivkraft og bruker framdrift og fininnstilte sanser til å sikte seg inn mot byttet. Deretter bruker den bakkloen for å få byttet til å snuble og falle.
Tigeren bruker sine årvåkne sanser og ypperlige kamuflasje til å holde seg skjult i bunnvegetasjonen. Så sniker den seg inn på byttet til den er naer nok til å angripe, og stuper fram fra ca. seks meters hold og utnytter størrelsen sin når den holder fast byttet. Den har de knivskarpe klørne ute, og alle dyr som fanger kattens oppmerksomhet, skal få det vanskelig med å slippe unna! Tigeren kan til og med angripe fra vannet.
Snøleoparden ligger i bakhold og bruker det steinete og ugjestmilde landskapet til sin fordel. De kryper ofte inn på byttet naer fjellhyller og slipper seg ned ovenfra.
Leoparden og jaguaren har liknende strategier. De lokaliserer byttet i mørket, leoparden har et utmerket nattsyn som er rundt sju ganger bedre enn hos mennesket. De setter sin lit til de hyperfølsomme potene som føler seg fram i terrenget og sørger for at den ikke blir avslørt av kvister som knekker eller raslende løv. Et raskt sprang og et kraftig bitt er alt som skal til. I likhet med snøleoparden er de også gode klatrere og slipper seg ned ovenfra. Leoparden og jaguaren er ikke redde for en svømmetur og hopper gjerne i vannet for å sikre seg et måltid. Noen ganger gidder de ikke å jakte i det hele tatt, men finner seg heller et åtseldyr som de spiser.