Jakt­stra­te­gi

Alle rov­dyr ut­nyt­ter for­de­le­ne sine og bru­ker uli­ke tak­tik­ker for å jak­te og fan­ge byt­tet.

Ny Vitenskap - - Miljø -

Lø­ve­ne bru­ker stør­rel­se, bru­tal styr­ke og sam­ar­beid når de går etter sto­re bytter som bøf­fel, sebra og sjiraff. De både sni­ker seg inn­på og an­gri­per i flokk og kom­mer fra alle kan­ter for å over­ras­ke og for­vir­re. Lø­ve­ne er også åt­sel­dyr som stje­ler bytter fra and­re rov­dyr som hy­ene og ge­pard.

Alle de and­re sto­re katte­ar­te­ne er ens­li­ge je­ge­re, og de må bru­ke en helt an­nen og mye mer avan­sert stra­te­gi. Ge­par­den bru­ker sin spe­sial­byg­de kropp til å ska­pe en enorm driv­kraft og bru­ker fram­drift og fin­inn­stil­te san­ser til å sik­te seg inn mot byt­tet. Der­et­ter bru­ker den bakk­lo­en for å få byt­tet til å snub­le og fal­le.

Ti­ge­ren bru­ker sine år­våk­ne san­ser og yp­per­li­ge ka­mu­fla­sje til å hol­de seg skjult i bunn­ve­ge­ta­sjo­nen. Så sni­ker den seg inn på byt­tet til den er na­er nok til å an­gri­pe, og stu­per fram fra ca. seks me­ters hold og ut­nyt­ter stør­rel­sen sin når den hol­der fast byt­tet. Den har de kniv­skar­pe klør­ne ute, og alle dyr som fan­ger kat­tens opp­merk­som­het, skal få det vans­ke­lig med å slip­pe unna! Ti­ge­ren kan til og med an­gri­pe fra vannet.

Snøle­opar­den lig­ger i bak­hold og bru­ker det stei­ne­te og ugjest­mil­de land­ska­pet til sin for­del. De kry­per ofte inn på byt­tet na­er fjell­hyl­ler og slip­per seg ned oven­fra.

Le­opar­den og ja­gua­ren har lik­nen­de stra­te­gi­er. De lo­ka­li­se­rer byt­tet i mør­ket, le­opar­den har et ut­mer­ket natt­syn som er rundt sju gan­ger bed­re enn hos men­nes­ket. De set­ter sin lit til de hy­per­føl­som­me po­te­ne som fø­ler seg fram i ter­ren­get og sør­ger for at den ikke blir av­slørt av kvis­ter som knek­ker el­ler ras­len­de løv. Et raskt sprang og et kraf­tig bitt er alt som skal til. I lik­het med snøle­opar­den er de også gode klat­re­re og slip­per seg ned oven­fra. Le­opar­den og ja­gua­ren er ikke red­de for en svømme­tur og hop­per gjer­ne i vannet for å sik­re seg et mål­tid. Noen gan­ger gid­der de ikke å jak­te i det hele tatt, men fin­ner seg hel­ler et åt­sel­dyr som de spi­ser.

Løvin­nen er den som jak­ter mest i flok­ken. Løvin­ner

Det er ca. 12 løvin­ner i en flokk, og alle er som of­test i slekt med hver­and­re. Jo fle­re, jo bed­re Lø­ve­ne le­ver på åpne gresss­let­ter, og et bytte­dyr trek­ker til seg opp­merk­som­het. Flok­ken går sam­men for å be­skyt­te ma­ten mot åt­sel­dyr.

«Kat­te­nes fin­inn­stil­te san­ser gjør dem over­føl­som­me for om­gi­vel­se­ne» Unge han­ner

Idet de når mo­den al­der, blir de unge han­ne­ne ofte kas­tet ut. Da for­la­ter de flok­ken og dan­ner ung­kars­grup­per før de dan­ner sin egen flokk. På tide å dra

Hvis en hann el­ler hunn blir ska­det el­ler er for gam­mel til å ut­fø­re plik­te­ne sine, blir de skjø­vet ut av flok­ken. Rang­ord­ning ved bor­det Når byt­tet er ned­lagt, spi­ser han­ne­ne all­tid først. Der­et­ter spi­ser hun­ne­ne før un­ge­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.