Tid for døds­stø­tet

Etter at byt­tet er ned­lagt, skal det dre­pes – en gru­som, men nød­ven­dig del av jak­ten.

Ny Vitenskap - - Miljø -

Når de sto­re katte­dy­re­ne får grep om byt­tet og har lab­be­ne på pre­mi­en, er det nes­te skrit­tet helt av­gjø­ren­de: døds­stø­tet. Nes­ten alle de sto­re kat­te­ne bru­ker kvel­ning for å dre­pe byt­tet sitt. Det­te er den raskeste må­ten å sik­re at byt­tet ikke unn­slip­per på, slik at all ener­gi­en de har brukt på å sni­ke og jage ikke er for­gje­ves. Sto­re katter har utro­lig kraf­ti­ge kje­ver som får ener­gi fra ef­fek­ti­ve musk­ler i hode og nak­ke. I til­legg har de syl­skar­pe ten­ner som gjen­nom­bo­rer kjøt­tet og hol­der byt­tet nede.

For lø­ve­ne er det­te van­lig­vis lag­ar­beid. Si­den de ofte jak­ter i flokk, får én løve opp­ga­ven å klem­me de kraf­ti­ge kje­ve­ne rundt byt­tets snu­te el­ler stru­pe for å kve­le det. Res­ten av jakt­la­get hen­ger fast i si­de­ne for å leg­ge byt­tet i bak­ken. Det­te kal­les av og til «lø­vens dødskyss», og de kan ned­leg­ge sva­ert sto­re bytte­dyr på den­ne må­ten.

Man tror ofte at sto­re katter auto­ma­tisk går etter hals­puls­åren på byt­tet, men det er ikke til­fel­le. Når ten­ne­ne går mot hal­sen, er det luft­rø­ret den sik­ter mot og ikke puls­åren. De skrue­stik­ke­lik­nen­de kje­ve­ne lå­ser seg fast i luft­rø­ret og knu­ser det. Der­med kve­les byt­tet og dør raskt.

Ti­ge­ren bru­ker den­ne me­to­den på stør­re bytte­dyr. De bi­ter i hal­sen og bru­ker dy­rets egen styr­ke til å dra det i bak­ken. Slik kan de ned­leg­ge sto­re dyr ale­ne. På mind­re dyr bi­ter de kan­skje i nak­ken for å øde­leg­ge rygg­ra­den. Le­opar­den bru­ker også den­ne su­per­ef­fek­ti­ve tek­nik­ken.

Ja­gua­ren gjør ting litt an­ner­le­des: Den er den enes­te sto­re kat­ten som tar kryp­dyr. Draps­me­to­den har tro­lig ut­vik­let seg slik at den kan ned­leg­ge far­li­ge og pans­re­de bytte­dyr. Ja­gua­ren går i ste­det rett i nak­ken og bi­ter bak i nak­ken el­ler over bak­ho­det. Da ska­der den rygg­ra­den el­ler punk­te­rer hjerne­skal­len. Med den­ne tek­nik­ken kan ja­gua­ren kom­me seg in­nen­for den tyk­ke hu­den på kai­mankro­ko­dil­len og lage hull i det kraf­ti­ge skjel­let til skil­pad­de­ne.

Ti­ge­ren bru­ker de kraf­ti­ge fram­bei­na til å set­te byt­tet ut av spill før

den bi­ter det i nak­ken.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.