JORDPYRAMIDER

Hvor­dan har dis­se enor­me, eld­gam­le jord­py­ra­mi­de­ne klart å hol­de seg stå­en­de?

Ny Vitenskap - - Miljø -

Jordpyramider, også kalt hoo­doos, er høye spir som har vokst ut av stein over en pe­rio­de på mil­lio­ner av år. De fles­te sti­ger opp fra tør­re vass­drag og i så­kal­te bad­lands; tør­re og har­de om­rå­der uten ve­ge­ta­sjon. De va­rie­rer i høy­de fra halv­an­nen til 45 me­ter og har ofte stri­per i for­skjel­li­ge far­ger av­hen­gig av stein­ty­pe­ne la­ge­ne be­står av. Det er dis­se la­ge­ne som gjør at stab­le­ne kan hol­de seg stå­en­de uten å kol­lap­se. En hard stein på top­pen be­skyt­ter de myke la­ge­ne un­der mot ero­sjon. De fles­te py­ra­mi­de­ne var opp­rin­ne­lig dal­søkk, men noen har tatt form på and­re må­ter. De kjen­te «alve­pipe­ne» i Kappa­do­ki­are­gio­nen i Tyr­kia er et re­sul­tat av aske som reg­net ned etter vul­kan­ut­brudd, og ble her­det til et mykt og po­røst fjell. Fjel­let ble dek­ket av et lag med ba­salt, som si­den ero­der­te til sopp­lik­nen­de hat­ter som be­skyt­ter mot va­er og vind.

Kvit­skriuprestan er jordpyramider som lig­ger i Ul­da­len ved Gud­brands­da­len. De høy­es­te søy­le­ne er rundt seks me­ter høye og rundt 200 år gam­le. Kvit­skriuprestan ble fre­det som na­tur­min­ne i 1977. Det er fle­re sli­ke py­ra­mi­der i Bryce Canyon Na­tio­nal Park i Utah enn noe an­net sted i verden. Rask og treg ero­sjon Jord­py­ra­mi­de­ne be­står av for­skjel­li­ge ty­per stein som ero­de­rer i for­skjel­lig tem­po. De tyn­nes­te de­le­ne be­står av slam­stein som ero­de­rer fort. Opp­løs­ning

Med ti­den vil kje­gle­de­len ero­de­re så mye at «hat­ten» på top­pen fal­ler av. Søy­len som står igjen, vil gå i opp­løs­ning.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.