«Flashbang»
Den ble utviklet av SAS i 1970-årene og først tatt i bruk av GSG9 i 1977.
Flashbang har navnet sitt fra de to egenskapene ved denne ikke-dødelige granaten. Lyset (flash) som midlertidig blinder fienden i opptil fem sekunder, skapes ved detonering av magnesiumpulver. Smellet (bang) av detonasjonen er forsterket til 175 desibel, noe som er høyere enn lyden av et hagleskudd.
De nyeste versjonene av flashbangs kan gi flere detonasjoner. Andre supplerer eksplosjonen med tåregass eller har pulserende strobelys. Eldre, ikke-dødelige modeller var pyrotekniske og forårsaket blant annet brannen under beleiringen av Irans ambassade i 1980.